Milten av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

milten

Milt. Miltens plassering i forhold til galleblære og bukspyttkjertel.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Milt. Skjematisk fremstilling av miltens oppbygning. Dette organet har stor betydning for immunapparatet, da det danner leukocytter, filtrerer fremmede partikler og destruerer «gamle» blodceller.

Av /KF-arkiv ※.

Milten er et lymfatisk organ som ligger innskutt i blodbanen. Milten er bønneformet og på størrelse med en nyre. I fosterlivet fungerer milten som et viktig bloddannende organ. Hos voksne har milten en viss immunologisk funksjon og betydning for å bli kvitt gamle blodceller, men den er ikke livsnødvendig.

Faktaboks

også kjent som:

lien, splen

Plassering og størrelse

Den ligger øverst i venstre hjørne av bukhulen, helt oppe under mellomgulvet bak de nederste venstre ribbena, mellom magesekken (til høyre), venstre nyre (bak) og tykktarmen (foran, under). Milten er omtrent 10–12 cm lang, 7 cm bred og 4 cm tykk. Vekten varierer mellom 120 og 200 gram.

Milten kan normalt ikke kjennes (palperes). Ved visse sykdommer, som kyssesyke, kan den likevel forstørres. Forstørret milt kalles splenomegali.

Utseende og blodforsyning

Milten er kledd med en tynn bindevevskapsel, men har bløt konsistens og er dyprød av farge på grunn av mange blodkar. Blodkarene kan inneholde varierende mengde blod, noe som kan få størrelsen og vekten til å variere.

Miltens høyre, konkave side mottar miltarterien (arteria lienalis) i en langstrakt fordypning, milthilus (hilum splenicum), hvor bukhinnen lager en fold, slik at milten blir liggende omgitt av bukhinnen (intraperitonealt). Arterien trer inn i vevet via bindevevsdrag som kommer fra bindevevskapselen og som deler organet opp i flere mindre rom. Kapselen som er kledd med bukhinne, inneholder glatt muskulatur som kan gjøre milten mindre og tømme den mer eller mindre for blod. Kraftige støt mot milten kan få den til å sprekke (miltruptur) og forårsake store indre blødninger.

Immunceller og fagocytose

Miltens vev betegnes som rød og hvit pulpa.

Hvit pulpa

Hvit pulpa består av lymfatisk vev (lymfocytter) som følger de stadig mindre arteriene innover i organet. Her produseres hvite blodceller (lymfocytter). Vi skiller mellom B-lymfocytter, som kan produsere antistoffer som hindrer virus og bakterier i å komme inn i kroppens forskjellige vev, og T-lymfocytter, som på annen måte deltar i immunforsvaret.

Rød pulpa

Den svampete, røde miltpulpaen mellom bindevevsstrengene består hovedsakelig av utvidede kapillarer (sinusoider), og inneholder dessuten røde blodceller og celler som nedbryter og destruerer gamle røde blodceller gjennom fagocytose. Deres jernholdige røde fargestoff (hemoglobin) blir lagret i milten og kan siden brukes om igjen til oppbygging av nye blodceller i benmargen. Avfallsstoffene fra nedbrytningen av blodcellene blir utskilt som gallefargestoffer via leveren.

Funksjon

I fosterlivet er milten et viktig bloddannende organ av både av røde og hvite blodceller. Hos mennesker har den liten betydning som blodreservoar, i motsetning til hos mange dyr, som for eksempel hos hunder og katter. Den er ikke livsnødvendig, idet nedbrytningen av røde blodceller kan overtas av benmargen og leveren, mens immunforsvaret kan overtas av andre lymfatiske organer i kroppen.

Dersom milten må fjernes (splenektomi), for eksempel etter trafikkskader, kan likevel enkelte bakterielle infeksjoner få et alvorligere forløp enn ellers.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Kathrine M N Johnsen

Hei. Leser i artikkelen om Milten, "Her produseres hvite blodceller (lymfocytter)."(andre avsnitt, tredje setning) Jeg har alltid lært at hvite legemer heter leukocytter, og at de, hos friske mennesker dannes i benmargen.( Produksjon i milten skjer i fosterlivet, som dere nevner senere.) Er det bare en trykkfeil, eller er det noe jeg gikk glipp av på skolen. Hilsen en som er nysgjerrig

svarte Per Holck

Hei. Takk for tilbakemelding. Det er riktig at hvite blodlegemer går inn under samlebetegnelsen leukocytter, men milten er et lymfatisk organ som danner denne type hvite blodceller: lymfocytter. Men jeg skjønner at ordstillingen kan misforstås, og presiserer i stedet hva slags lymfocytter det er snakk om. Hilsen PH

skrev Halvard Olavius Vestad

Hei, eg las i N24-9 i Medical physiology (Boron & Boulpaep, 3rd ed.) at dyr som hund, hest og sel har ein milt som fungerer som blodreservoar. Men at milten hos kattar liknar meir på milten hos menneske og fungerer ikkje som blodreservoar i nokon særleg grad.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg