Zoonoser er infeksjonssykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker.

Det kan dreie seg om infeksjoner med bakterier, virus, orm, sopp eller protozoer. Smitten kan overføres direkte fra dyr og mat, eller indirekte via for eksempel mygg og drikkevann.

Listen over zoonoser er meget lang. En rekke forekommer endemisk i Norge, vanligvis fra dyr som lever i nær kontakt med mennesker, som  kjæledyr, husdyr og visse skadedyr. Men nordmenn blir også smittet av zoonoser på reise. Åtte av femten zoonoser skyldes sannsynligvis nærkontakt med husdyr.

Smitten overføres på forskjellig vis gjennom:

  • direkte kontakt med infiserte levende eller døde dyr.
  • direkte gjennom mat produsert fra infiserte dyr.
  • indirekte kontakt via stikk og bitt fra mygg og flått. Disse kalles vektorer når de overfører zoonoser.
  • indirekte gjennom drikkevann eller mat som er kontaminert (forurenset).

De fleste smittes gjennom kontakt med husdyr og kjæledyr.

  • Toksocariasis er en ormesykdom som kan smitte fra hunder eller katter.
  • Harepest er en bakteriesykdom som kans smitte fra gnagere.
  • Katteklorfeber er en bakteriesykdom som smitter fra katt. Noen soppinfeksjoner kan også smitte fra katt.
  • Ornitose er en bakteriesykdom som kan smitte fra papegøyer eller andre fugler.
  • Brucellose er en bakteriesykdom som kan smitte fra kyr, geiter eller griser.
  • Trikinose er forårsaket av en rundorm. Mennesker smittes vanligvis ved å spise svinekjøtt som ikke er godt nok kokt eller stekt.
  • Weils sykdom fra rotter.
  • Salmonellose er en bakteriesykdom som kan smitte fra en rekke dyr gjennom mat og forurenset drikkevann.
  • Campylobakterinfeksjoner smitter fra fugler gjennom mat og forurenset drikkevann.
  • Nefropatia epidemica, er en virussykdom som smitter fra mus gjennom forurenset drikkevann.
  • Ringorm (tinea) er en soppsykdom som oftest smitter mellom mennesker, men som også smitter fra katter og kveg.
  • Toksoplasmose er en protozosykdom som smitter fra katter.

Andre zoonoser forekommer kun i varmere strøk og hører hjemme under betegnelsen tropesykdommer. Noen av disse zoonosene sees av og til i Norge som importsykdommer, for eksempel denguefeber, rickettsioser og leishmaniasis.

Rabies, den farligste av alle zoonoser, kan smitte praktisk talt alle pattedyr, men hundebitt er den vanligste smittekilden over hele verden når det gjelder mennesker.

I tropene er det særlig ville primater som er bærere av potensielt sykdomsfremkallende mikrober (hiv, denguefeber, vivaxmalaria, gul feber). Selv om primater står oss nærmere enn husdyrene, og derfor oftere burde utvikle menneskepatogene varianter, er kontakten mellom aper og mennesker mindre enn mellom husdyr og mennesker.

Omdannelse og overføring av en patogen mikroorganisme fra dyr til menneske kan defineres i 5 stadier, men ikke alle mikrober gjennomgår alle. Ved hvert stadium kan mikrober stoppe opp og forbli der.

Stadium 1. En mikrobe som finnes hos dyr, men som ikke er påvist hos mennesker. Eksempler: de fleste malariaplasmodier, som er sterkt spesifikke for den enkelte art.

Stadium 2. En mikrobe (patogen) hos dyr som har smittet over til mennesker (primær infeksjon), men som ikke er overført fra menneske til menneske (sekundær infeksjon). Eksempler: antrax, harepestbakterier, rabies og West Nile-virus.

Stadium 3. En patogen mikrobe fra dyr, som kan gjennomgå noen få sykler med sekundær transmisjon (smitte) mellom mennesker med begrensede kortvarige endemier som resultat. Eksempler: ebola-, marburg- og ape-koppe-virus.

Stadium 4. Mikrober som finnes hos dyr og som smitter ved primær infeksjon fra vertsdyret, men som også undergår lange sekvenser med sekundærinfeksjon mellom mennesker. For noen mikrober kan smitte fra dyr være mer alvorlig enn smitte fra menneske. Eksempler: Chagas' sykdom, gul feber, denguefeber. For andre sykdommer er smitte fra menneske til menneske viktigst. Eksempler: influensa type A, kolera, tyfus, vest-afrikansk sovesyke.

Stadium 5. Patogene mikrober som nå kun finnes hos mennesker. Eksempler: mikroorganismer som forårsaker falciparummalaria, meslinger, røde hunder, kopper, syfilis. Disse mikrobene kan vi ha fått med oss under evolusjonen, for eksempel fra den stamfar vi har felles med sjimpanser (utvikling). En annen mulighet er at mikrober har kolonisert mennesker fra andre arter nærmere vår tid og utviklet seg til spesialiserte menneskepatogene mikroorganismer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.