oksygen (fysiologi)

Oksygen er et grunnstoff med kjemisk symbol O. Tidligere ble oksygen kalt surstoff. Oksygen er i fri tilstand en smak-, lukt- og fargeløs gass som utgjør om lag 21 prosent av atmosfæren.

Faktaboks

Uttale: oksygˈen
Etymologi: av gresk oksys, ‘spiss, skarp’, og -gen, det vil si egentlig ‘syredanner’
Også kjent som: surstoff

Oksygen finnes i mange kjemiske forbindelser; den viktigste er vann (H₂O). Det oksygenet som er bundet i kjemiske forbindelser, utgjør i vekt cirka 46 prosent av jordskorpen, cirka 85 prosent av alt vann på Jorden og cirka 60 prosent av levende organismer.

Om oksygenets kjemiske egenskaper, forbindelser og anvendelser, se artikkelen oksygen.

Reaksjoner med oksygen

Når oksygen forbinder seg med et annet stoff, frigjøres energi, vanligvis som varme. Kjente eksempler på slike reaksjoner (oksidasjoner) er forbrenningsprosesser, der reaksjonene foregår hurtig og under sterk varmeutvikling, og tæringsprosesser (for eksempel rustdannelse), hvor reaksjonene foregår langsomt ved lav temperatur.

Nesten alle celler skaffer seg energi ved å ta opp og forbrenne næringsstoffer, særlig glukose og fett. Denne oksidasjonen formidles av enzymer og foregår trinnvis ved lav temperatur. Ved denne prosessen dannes avfallsproduktene vann og karbondioksid (CO₂), som så utskilles.

Ved hjelp av solenergi (fotosyntese) kan grønne planter bygge opp karbohydrat (særlig stivelse) av karbondioksid og vann. Oksygenet i vannet blir avgitt til atmosfæren, og prosessen bidrar dermed til at det biologiske kretsløpet holdes i gang.

Oksygenet i atmosfæren og det oksygenet som er løst opp i vannet, er et produkt av fotosyntesen, men mengden av oksygen i atmosfæren er svært stor sammenlignet med den mengden som omsettes gjennom respirasjon og fotosyntese i løpet av et år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fysiologi

Åshild Odden Miland

Førstelektor i fysiologi, UiT – Norges arktiske universitet