Oksygen er et grunnstoff med kjemisk symbol O. Tidligere ble oksygen kalt surstoff. Oksygen er i fri tilstand en smak-, lukt- og fargeløs gass som utgjør om lag 23 prosent av atmosfæren. Oksygen finnes i mange kjemiske forbindelser; den viktigste er vann (H2O). Det oksygenet som er bundet i kjemiske forbindelser, utgjør i vekt cirka 46 prosent av jordskorpen, cirka 85 prosent av alt vann på Jorden og cirka 60 prosent av de levende organismene.

  • Om oksygenets kjemiske egenskaper, forbindelser og anvendelser, se artikkelen oksygen.

Når oksygen forbinder seg med et annet stoff, frigjøres energi, vanligvis som varme. Kjente eksempler på slike reaksjoner (oksidasjoner) er forbrenningsprosesser, der reaksjonene foregår hurtig og under sterk varmeutvikling, og tæringsprosesser (for eksempel rustdannelse), hvor reaksjonene foregår langsomt ved lav temperatur.

Nesten alle celler skaffer seg energi ved å ta opp og forbrenne næringsstoffer, særlig glukose og fett. Denne oksidasjonen formidles av enzymer og foregår trinnvis ved lav temperatur. Ved denne prosessen dannes avfallsproduktene vann og karbondioksid (CO2), som så utskilles.

Ved hjelp av solenergi (fotosyntese) kan de grønne plantene bygge opp karbohydrat (særlig stivelse) av karbondioksid og vann. Oksygenet i vannet blir avgitt til atmosfæren, og prosessen bidrar dermed til at det biologiske kretsløpet holdes i gang.

Oksygenet i atmosfæren og det oksygenet som er løst opp i vannet, er et produkt av fotosyntesen, men mengden av oksygen i atmosfæren er svært stor sammenlignet med den mengden som omsettes gjennom ånding og fotosyntese i løpet av et år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.