Bronkiolene fortsetter å dele seg i stadig mindre grener. De aller minste kalles respiratoriske bronkioler, fordi de ikke lenger har en sammenhengende glatt vegg, men delvis består av lungeblærer, også kalt alveoler (alveoli pulmonis) hvor det foregår respirasjon. Lungene har til sammen omtrent 300–400 millioner alveoler.
Via alveolgangene ender bronkiolene blindt i ansamlinger av luftholdige lungeblærer (alveoler). Lungeblærene er lungenes funksjonelle enheter og har en diameter på cirka 0,1–0,2 millimeter. Det antall alveoler (omtrent 200) som står i forbindelse med en endebronkiole, kalles acinus. Flere acini danner til sammen en smålapp.
De tynne blæreveggene danner et gitter som til sammen utgjør en flate på om lag 80 kvadratmeter. Hver vegg består av et dobbelt lag plateepitelceller (pneumocytter type I): ett lag fra hver alveol, med et nett av små blodårer (kapillarer) imellom. Kapillarene dannes av grener fra lungearterien som leder oksygenfattig blod til lungene.
Gassene i luften må derfor gå (diffundere) over to svært tynne vegger (under 0,001 millimeter): en alveolvegg og en kapillarvegg. To naboalveoler har gjerne en felles vegg, et interalveolærseptum, med små porer som danner forbindelse mellom dem. Blodets oksygenopptak har en direkte sammenheng med antall vegger. Sykdommer som destruerer lungevevet (som emfysem), slik at antall vegger blir færre, gir derfor merkbart pustebesvær.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.