Lunger.

Lunger. Frontalsnitt gjennom brystkassen og dens organer.

Av /KF-arkiv ※.

Lungene er organet for pusting (respirasjon). De to lungene ligger i brysthulen, innenfor ribbeina, og veier hos et voksent menneske til sammen 800–1100 gram. Den høyre lungen er litt større enn den venstre, og veier om lag 100 gram mer.

Faktaboks

Uttale

pulm'ones

Også kjent som

pulmones, entall: pulmo

Et voksent menneske i hvile puster 12–16 ganger i minuttet. I hvile puster man ut og inn omtrent en halv liter hver gang, selv om lungenes totale volum er rundt seks liter. Lungekapasiteten er derfor langt større enn det man i hvile behøver.

Anatomisk plassering og oppbygning

De to lungene ligger i brysthulen, beskyttet av brystkassen (thorax). Skilleveggen mellom lungene kalles brystskilleveggen (mediastinum). Den inneholder hjertet, de store blodkarene (hovedpulsåren (aorta) og de store hulvenene), brisselen (thymus), ductus thoracicus, spiserøret og luftrøret samt nerver. Lungene ligger helt tett an mot bestanddelene i brystskilleveggen og brystveggen.

På undersiden er lungene atskilt fra bukhulen ved mellomgulvet (diaphragma). Mellomgulvet er kuppelformet, slik at lungenes underside (basis pulmonis) får en konkav form. Øverst på lungene stikker den øvre, runde lungespissen (apex pulmonis) opp gjennom første ribbeinsbue på hver side. En avstøpning av lungene vil se ut som en avlang pyramide: med én lungeflate som vender ut mot ribbeina (facies costalis), én som vender inn mot brystskilleveggen (facies medialis) og én som vender nedover mot mellomgulvet (facies diaphragmatica).

Midt på hver av de indre (mediale) lungeflatene finner vi lungehilus (hilus pulmonis) i en fordypning. Lungehilus er stedet hvor grener av de to hovedbronkiene (rami bronchiales) går inn i lungene sammen med de store venene (venae pulmonales), arteriene (arteriae pulmonales), lymfekar og nerver. Venene ligger fremst, bronkiene bakerst. Alle disse inn- og utgående bestanddelene kalles til sammen for lungeroten (radix pulmonis). Omkring lungeroten er det mange lymfeknuter, som hos voksne kan synes godt på røntgenbilder. De mediale lungeflatene er litt konkave, formet av organene i brystskilleveggen, blant annet hjertet.

Lungelapper

Hver lunge består av flere lungelapper (lobi pulmonis) som er skilt fra hverandre ved dype spalter (fissurae) som delvis går på skrå og nesten når helt inn til lungehilus.

Den venstre lungen er noe mindre enn den høyre og har to lapper; en øvre lapp (lobus superior) og en nedre lapp (lobus inferior). Den høyre lungen har tre lapper, i tillegg til den øvre og nedre lappen også en midtlapp (lobus medius).

Hver av lungene er videre inndelt i ti segmenter eller underavsnitt. På venstre side kan det av og til bare være ni segmenter. Segmentene er bestemt av den innvendige oppdelingen av bronkiene og blodkarene, og kan ikke sees på lungeoverflaten. Inndelingen i segmenter har betydning for lungekirurgien, fordi ett eller flere segmenter kan fjernes uten at hele lungen skades. Hvert segment er inndelt i smålapper (lobuli) av en størrelsesorden på mellom 5 og 30 millimeter.

Lungesegmenter

Høyre lunge er delt i tre lungelapper, venstre i to. Hver lungelapp kan videre deles inn i segmenter. Segmentene avgrenses av hvilke luftrørsgrener (bronkier) de forsynes av. Ikke alle segmentene synes på denne illustrasjonen – noen av dem er på baksiden av lungene.

Lungehinnen

Pleura.

Pleura. Bildet viser hvordan lungesekken (lungehinnen og brysthinnen) ligger i forhold til brystveggen og lungene.

Av /KF-arkiv ※.

Hver lunge er overalt kledd med en tynn, gjennomsiktig hinne kalt lungehinnen (pleura visceralis), som består av et enlaget plateepitel. Den kler også overflaten av spaltene mellom lungelappene, og når helt inn til lungehilus. Ved lungehilus går lungehinnen over i den tilsvarende brysthinnen (pleura parietalis). Brysthinnen kler brystskilleveggen, innsiden av brysthulen og mellomgulvets overside.

Ettersom brysthinnen og lungehinnen går over i hverandre, danner de en lufttett, dobbeltvegget sekk, den såkalte lungesekken (pleura), slik at hver lunge er innebygget i en serøs «hule» (cavitas pleuralis). Epitelet her er på samme måte som bukhinnen betegnet som mesotel (på grunn av sin mesodermale opprinnelse). Spalten mellom de to hinnene i lungesekken inneholder et tynt væskelag som gjør at de speilglatte flatene kan henge sammen og gli friksjonsløst mot hverandre ettersom brystkassen beveger seg og forandrer fasong når vi puster. Fordi rommet er helt lufttett, vil vedhengskraften (adhesjonen) mellom de to lungesekkbladene medføre at lungene må følge brystkassens form og utvide seg når vi puster inn.

Bronkialtreet

Lunger.

Lunger. I den oppskårne lungen til venstre sees bronkialtreet (luftrøret og bronkiene), som forgrener seg til lungenes atskilte lapper og segmenter. I lungen til høyre er vist de klasene av luftblærer (alveoler) som avslutter de minste luftrørsforgreiningene (bronkiolene). I nederste sirkel er vist en enkelt alveol med de elastiske fibrene som gir lungevevet dets store elastisitet. Lungene inneholder ca. 300 millioner alveoler, hvis samlede areal utgjør ca. 80 m2.

Av /KF-arkiv ※.

I høyde med fjerde brystvirvel deler luftrøret (trachea) seg i to hovedbronkier. Hovedbronkiene er dannet av uregelmessige, hesteskoformede ringer av hyalin brusk med bindevev mellom. Delingsstedet på luftrøret kalles bifurkaturen (bifurcatio tracheae), hvor en oppstikkende bruskkam (carina) skiller den høyre og venstre hovedbronkien (bronchus principalis dexter & sinister). Den høyre hovedbronkien er litt kortere og står mer steilt enn den venstre, noe som har betydning ved undersøkelse av bronkiene, for eksempel med bronkoskopi. Fremmedlegemer vil også lettere havne i høyre bronkie enn i den venstre.

I lungene deler bronkiene seg i lappebronkier (bronchi lobares); tre på høyre og to på venstre side, tilsvarende antall lungelapper. Disse deler seg igjen i til sammen ti segmentbronkier på hver side. Denne oppsplittingen av bronkiene til stadig mindre enheter gir dem en viss likhet med grenene på et tre («bronkialtreet»). De minste rørene, bronkiolene, har ikke bruskkledning, men glatt muskulatur som gjennom det autonome nervesystemet kan regulere deres innvendige hulrom (lumen).

Innsiden av det cirka ti centimeter lange luftrøret (trachea) er kledd med et flerradet sylinderepitel med flimmerhår (cilier) med slimproduserende begerceller innimellom. Også innsiden av bronkiene er kledd med respiratorisk epitel, hvor det er begerceller innimellom. Epitellaget avflates imidlertid mer og mer jo mindre bronkiene og bronkiolene blir, og i de minste grenene mangler ciliene og begercellene helt.

Alveoler

Lunge

Lungealveoler. Blæreformede alveoler som danner enden av en bronkiol. Kapillarer omgir alveolene og den glatte muskulaturen i bronkiolveggen. 1) Bronkiol. 2) Lungearterie. 3) Respiratorisk bronkiol. 4) Alveoler. 5) Alveolgang. 6) Kapillarnett rundt alveoler. 7) Elastiske fibrer rundt alveolene. 8) Alveolåpninger. 9) Lungevene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lungevev
Lungevev med respiratorisk bronkiole (alveolutbuktninger i bronkioleveggen).
Lungevev
Av .

Bronkiolene fortsetter å dele seg i stadig mindre grener. De minste kalles respiratoriske bronkioler, fordi de ikke lenger har en sammenhengende glatt vegg, men delvis består av lungeblærer eller alveoler (alveoli pulmonis) hvor det foregår respirasjon. Via alveolgangene ender bronkiolene blindt i ansamlinger av luftholdige lungeblærer (alveoler). Lungeblærene er lungenes funksjonelle enheter. Lungeblærene har en diameter på cirka 0,1 millimeter.

De tynne blæreveggene danner et gitter som til sammen utgjør en flate på cirka 140 kvadratmeter. Hver vegg består av et dobbelt lag plateepitelceller (pneumocytter type I), ett lag fra hver alveol, med et nett av små blodårer (kapillarer) imellom. Kapillarene dannes av grener fra lungearterien som leder oksygenfattig blod.

Gassene i luften må derfor gå (diffundere) over to svært tynne vegger (under 0,001 millimeter): en alveolvegg og en kapillarvegg. Blodets oksygenopptak har en direkte sammenheng med antall vegger. Sykdommer som destruerer lungevevet (som emfysem), gir derfor merkbart pustebesvær.

Surfaktant

Her og der sitter det andre celler i alveolveggene (pneumocytter type II) som skiller ut et stoff som kalles surfaktant. Sammen med sekret fra bronkiolenes Clara-celler danner det en tynn film over den delen av alveolveggen som vender mot luftrommet, og bidrar til å redusere overflatespenningen i veggen, slik at alveolene holdes konstant elastiske og utspilte og hindres i å falle sammen under og etter utpust, hvor lungene blir mindre. Derved blir arbeidet med å utvide lungene under innpust betydelig mindre.

Gassutveksling

Lunger.

Lunger. Elektronmikroskopisk bilde av kapillarene i flere alveolvegger i lungene til en rotte. Pilen peker på to kapillarer som er gått sammen til ett kapillarsegment.

Av /NTB Scanpix ※.

Oksygentrykket er større i alveolluften enn i blodet. Derfor vandrer oksygenmolekyler fra alveolene og over i blodet inntil trykkforskjellen er utlignet. Karbondioksidmolekyler vandrer den motsatte veien fordi denne gassen finnes i større konsentrasjon i blodet enn i alveolluften. Innåndingsluften inneholder cirka 21 prosent oksygen og bare 0,04 prosent karbondioksid, mens konsentrasjonene i utåndingsluften er henholdsvis 16,3 prosent og 4,5 prosent.

Lungekretsløpet

Lungearteriene (arteriae pulmonales) fører oksygenfattig blod fra hjertets høyre hovedkammer og til lungene. Under respirasjonen samles det oksygenrike blodet i venene fra alveolenes kapillarer; det går to hovedgrener (venae pulmonales) ut fra hver lungehilus og til hjertets venstre forkammer. Dette kretsløpet, fra høyre hovedkammer, gjennom lungene og til venstre forkammer i hjertet, kalles lungekretsløpet eller det lille kretsløp. Se blodomløpet.

Lungevevet selv, sammen med lungesekken, bronkialveggene og lymfeknutene, får sin egen blodforsyning fra bronkialarteriene (arteriae bronchiales) som er små sidegrener fra aorta.

Lungefunksjonen

Et voksent menneske i hvile trekker pusten 12–16 ganger i minuttet. I hvile puster vi ut og inn omtrent 500 milliliter luft. Av dette kommer rundt 350 milliliter ned i lungeblærene, hvor gasskiftet finner sted. De resterende 150 milliliterne blir stående i det såkalte «døde rom», det vil si luftveiene (nesehulen, svelget, strupen, luftrøret og bronkiene) hvor det ikke skjer noe oksygenopptak.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg