I høyde med fjerde brystvirvel deler luftrøret seg i to hovedbronkier, dannet av uregelmessige plater av hyalin brusk med bindevev mellom.
Delingsstedet kalles bifurkaturen (bifurcatio tracheae), hvor en oppstikkende bruskkam (carina) skiller den høyre og venstre hovedbronkus. Den høyre er litt kortere og står mer steilt enn den venstre, noe som har betydning ved bronkoskopi eller annen undersøkelse av bronkiene; derfor vil også eventuelle fremmedlegemer lettere havne i høyre bronkus enn i den venstre.
I lungene deler bronkiene seg i lappebronkier, tre på høyre og to på venstre side. Disse deler seg igjen i til sammen ti segmentbronkier på hver side. Denne oppsplittingen av bronkiene til stadig mindre enheter gir dem en viss likhet med grenene på et tre («bronkialtreet»). De minste rørene, bronkiolene, har ikke bruskkledning, men glatt muskulatur som gjennom det autonome nervesystem kan regulere deres innvendige hulrom (lumen).
Mens luftrøret er innvendig kledd med et flerradet sylinderepitel med flimmerhår (cilier), hvor det er slimproduserende begerceller innimellom, er bronkiene på samme måte kledd med respiratorisk epitel. Dette avflates imidlertid mer og mer jo mindre bronkiene og bronkiolene blir, og i de minste grenene mangler begercellene helt.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.