Glukose, glykose, druesukker, dekstrose. Glukose er et enkelt karbohydrat som dannes av planter ved fotosyntese fra råstoffene karbondioksid og vann. Plantene kan bygge opp alle andre organiske stoffer av glukose og stoffer som opptas gjennom røttene (nitrogen, fosfor med mer). Plantenes glukoseproduksjon danner grunnlaget for nesten alle andre organismers eksistens. Glukose finnes fritt i plantene, blant annet i saften til søte frukter, for eksempel druer. Oftere sees det som bestanddel i mer kompliserte karbohydrater. I for eksempel sukrose (roe- og rørsukker) består molekylet av ett molekyl glukose og ett molekyl fruktose (som har omtrent samme struktur som glukose). Stivelse er bygd opp av lange kjeder av glukosemolekyler. Den første nedbrytingen av stivelse skjer allerede i munnen, for spyttet inneholder enzymer som spalter stivelse.

Glukose løses lett i vann. I denne form fraktes karbohydrat omkring i dyreorganismen (i blod og lymfe), og i denne form kan det også opptas av cellene og brukes som brennstoff. Det lagres i organismen som glykogen, dyrisk stivelse. Liksom plantestivelse består glykogen av lange kjeder av glukosemolekyler. Leveren er det viktigste glykogendepotet. Hvis glukosekonsentrasjonen i blodet (blodsukkeret) avtar, omdanner leveren glykogen til glukose og sender det ut i blodet. Også i musklene finnes depoter av glykogen. Disse kan dekke musklenes energibehov en kort periode mens glukosebehovet er stort. Nerveceller kan i motsetning til alle andre celler bare forbrenne glukose. Fordi det ikke finnes noe glykogendepot i hjernen, er det livsviktig at glukosekonsentrasjonen i blodet bestandig holdes på et tilstrekkelig høyt nivå til at hjernen kan få dekket sitt meget store behov. Blodsukkeret reguleres automatisk av forskjellige hormoner, først og fremst insulin og glukagon, som begge dannes i bukspyttkjertelen, men har motsatt virkning. Insulin fremmer opptak av glukose i cellene og leverens oppbygging av glykogen. Glukagon fremmer nedbrytingen av glykogen og dannelse av glukose fra fettstoff og protein. Også en rekke andre hormoner (adrenalin, noradrenalin og glukokortikoider fra binyrene, hypofysens veksthormon med flere) har innflytelse på blodsukkeret. Ved mangel på insulin stiger blodsukkeret. Dette kan påvises ved å måle fastende blodsukker og ved en glukosebelastningsprøve, og det utvikler seg forskjellige stoffskifteforstyrrelser.

Glukose kan brytes ned i kroppens celler på to måter: anaerobt (uten oksygen) og aerobt (med oksygen). Uten oksygen nedbrytes glukose til melkesyre. Ved denne prosessen, som kalles glykolyse, utvinnes imidlertid bare en liten brøkdel av glukosens kjemiske energi. Prosessen har imidlertid betydning for muskelceller som plutselig skal arbeide hardt i yrke eller sport og skal bruke energi før blodet kan levere en tilstrekkelig mengde oksygen. Men så snart oksygenforsyningen blir tilstrekkelig, brytes glukosen helt ned og oksideres til karbondioksid og vann. Ved denne prosessen utvinnes omtrent fem ganger så mye kjemisk energi. Glukose brukes ikke utelukkende til energiproduksjon (se arbeid, energi); liksom hos plantene brukes den som råstoff ved oppbyggingen av andre organiske stoffer.

Dekstrose (av lat. dexter, 'høyre') er en eldre betegnelse på glukose. Betegnelsen skyldes at glukosekrystaller dreier svingningsplanet for polarisert lys mot høyre. Tilsvarende ble fruktose tidligere kalt levulose (lat. laevus, 'venstre'), fordi stoffet dreier svingningsplanet mot venstre.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.