Glukose, også kjent som druesukker, stivelsessukker eller dekstrose, er den mest utbredte sukkerarten i planteriket. Glukose er kroppens viktigste kilde til energi i et gjennomsnittlig norsk kosthold. Den viktigste kilden til glukose i kosten er stivelse.

Glukose er et enkelt karbohydrat som dannes av planter ved fotosyntese fra råstoffene karbondioksid og vann. Plantene kan bygge opp alle andre organiske stoffer av glukose og stoffer som opptas gjennom røttene (nitrogen, fosfor med mer). Plantenes glukoseproduksjon danner grunnlaget for nesten alle andre organismers eksistens.

Glukose er et monosakkarid som i fri tilstand finnes i honning, grønnsaker og frukt. Sammen med monosakkaridet fruktose og disakkaridene sukrose (hvitt sukker), laktose og maltose utgjør glukose det som i dagligtale omtales som sukker. Glukose utgjør vanligvis mellom 10 og 50 prosent av sukkeret i matvarene nevnt over. Glukose utgjør 50 prosent av sukrose og laktose. Den viktigste kilden til glukose i kostholdet er imidlertid stivelse. Dette er et polysakkarid som utelukkende består av glukose bundet sammen i lange kjeder. Korn er vår viktigste kilde til stivelse. Poteter og belgvekster inneholder også en del stivelse.

Stivelse og disakkarider brytes ned til monosakkarider i fordøyelsesprosessen, og tas opp i blodbanen i tarmen. Glukose løses lett i vann, og fraktes derfor rundt i kroppen fritt oppløst i blodet. I tillegg kan musklene og leveren lagre glukose i form av glykogen, som er bygget opp etter samme prinsipp som stivelse. Rundt 500 gram kan normalt lagres i musklene, mens leveren kan lagre om lag 100 gram.

Leveren er det viktigste glykogendepotet for å regulere glukosekonsentrasjonen i blodet (blodsukkeret). Om nivået avtar, omdanner leveren glykogen til glukose og sender det ut i blodet. Leveren kan også omdanne deler av proteinet til glukose. Også i musklene finnes depoter av glykogen. Disse kan dekke musklenes energibehov en kort periode mens glukosebehovet er stort. Nerveceller kan i motsetning til alle andre celler bare forbrenne glukose. Fordi det ikke finnes noe glykogendepot i hjernen, er det viktig at glukosekonsentrasjonen i blodet bestandig holdes på et tilstrekkelig høyt nivå til at hjernen kan få dekket sitt meget store behov. Ved langvarig faste vil imidlertid leveren kunne danne såkalte ketonlegemer ved nedbrytning av fett, og disse kan dekke store deler av hjernens energibehov.

Blodsukkeret reguleres automatisk av forskjellige hormoner, først og fremst insulin og glukagon, som begge dannes i bukspyttkjertelen, men har motsatt virkning. Insulin fremmer opptak av glukose i cellene og leverens oppbygging av glykogen. Glukagon fremmer nedbrytingen av glykogen og dannelse av glukose fra fettstoff og protein. Også en rekke andre hormoner (adrenalin, noradrenalin og glukokortikoider fra binyrene, hypofysens veksthormon med flere) har innflytelse på blodsukkeret. Ved mangel på insulin stiger blodsukkeret når karbohydratrik kost inntas. Dette kan påvises ved å måle fastende blodsukker og ved en glukosebelastningsprøve, der en bestemt mengde glukose i ren form inntas. Ved diabetes som ikke behandles medikamentelt vil blodsukkernivået bli for høyt ved inntak av mye fordøyelige karbohydrater, for eksempel i form av mat med mye stivelse eller sukker. Dette skyldes nedsatt evne til å fjerne glukose fra blodet som følge av nedsatt produksjon av eller nedsatt sensitivitet for insulin.

Glukose kan brytes ned i kroppens celler på to måter: anaerobt (uten oksygen) og aerobt (med oksygen). Uten oksygen nedbrytes glukose til melkesyre. Ved denne prosessen, som kalles glykolyse, utvinnes imidlertid bare en liten brøkdel av glukosens kjemiske energi. Prosessen har imidlertid betydning for muskelceller som plutselig skal arbeide hardt i yrke eller sport og skal bruke energi før blodet kan levere en tilstrekkelig mengde oksygen. Når det er tilstrekkelig oksygenforsyning til musklene, brytes glukosen helt ned og oksideres til karbondioksid og vann. Ved denne prosessen utvinnes omtrent fem ganger så mye kjemisk energi som ved anaerob nedbrytning. Glukose brukes ikke utelukkende til energiproduksjon (se arbeid, energi); liksom hos plantene brukes den som råstoff ved oppbyggingen av andre organiske stoffer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.