otitt

Otitt, otitis(av ot- og gr. -itis, 'betennelse'), øreverk, ørebetennelse; betennelsen kan være i mellomøret, mellomørebetennelse (otitis media), i ytre øregang, otitis externa, eller i det indre øret, labyrintitt.

Barotraumatisk otitt, aerotitt, er en irritasjonstilstand i mellomøret som kan oppstå når lufttrykket i mellomøret bak trommehinnen ikke tilpasses svingningene i det ytre lufttrykket hurtig nok. Tilstanden sees særlig hos flypassasjerer. Lufttrykket faller under stigning, og luften i mellomøret utvides og presses normalt ut gjennom Eustachius' rør, som fører fra mellomøret til svelget. Når flyet taper høyde, vil det ytre trykket stige, og det blir presset luft inn i mellomøret via samme vei. Denne trykkutjevningen følger rett etter gaping eller svelging (som åpner Eustachius' rør). Man hører et lite klikk, og hørselen forbedres fordi trommehinnen igjen kan svinge fritt. Hvis slimhinnen i Eustachius' rør er opphovnet på grunn av forkjølelse eller en kronisk betennelse, kan det være vanskelig å få regulert trykket i mellomøret, særlig når flyet taper høyde. Det samme kan opptre ved trykkendringer i forbindelse med dykking.

Barotraumatisk otitt gir et ubehagelig trykk i øret. Store trykkvariasjoner kan gi sterke smerter. Ved undertrykk i mellomøret kan membranene mellom sneglehuset og mellomøret (ovale og runde vindu) gå i stykker og lekke perilymfe. Symptomene vil da være uttalt hørselstap, øresus og svimmelhet.

Ved symptomer på barotraumatisk otitt vil avvekslende svelging og forsert ekspirasjon med lukket munn og nese virke lindrende. Ved særlig uttalte smerter kan det være nødvendig ved et kirurgisk inngrep å lage hull i trommehinnen (paracentese).

Man kan forebygge barotraumatisk otitt ved å behandle betennelser i øvre luftveier (bihulebetennelse, allergi) på forhånd, dvs. før man skal fly eller dykke. Man kan eventuelt ta slimhinneavsvellende nesedråper for å hindre symptomene.