Øre.

Øre. Høyre øre med skallebenet gjennomskåret, sett forfra.

Av /KF-arkiv ※.

Mellomørebetennelse er en fellesbetegnelse for betennelsessykdommer i mellomøret. Mellomørebetennelse forekommer i akutt og kronisk form. De fleste har hatt én eller flere mellomørebetennelser i småbarnsperioden.

Faktaboks

Også kjent som
otitis media

Akutt mellomørebetennelse

Mellomørebetennelse.

Mellomørebetennelse. A) Normal trommehinne, slik som den sees i otoskopet. B) Trommehinnens utseende ved en bakteriell betennelse i mellomøret. Hinnen er sterkt rød og hvelvet utover, og det er inntrådt spontan perforasjon, slik som det er vist ved den lille pussdråpen.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Akutt mellomørebetennelse er en akutt infeksjon i slimhinnene i mellomøret.

Akutte betennelser i mellomøret var helt opp til 1960-årene regnet som en alvorlig sykdom som blant annet kunne føre til døvhet, eventuelt mastoiditt. I dag regnes akutt mellomørebetennelse for en godartet sykdom som oftest går over av seg selv.

Årsaken

Årsaken til akutt mellomørebetennelse er virus eller bakterier, for eksempel pneumokokker eller Haemophilus influenzae.

Forekomst

Akutt mellomørebetennelse er aller vanligst i alderen 18-24 måneder. Innen skolestart har om lag 80 prosent av alle barn hatt mellomørebetennelse.

Symptomene

Symptomene er smerter, nedsatt hørsel og feber. Smertene skyldes trykk på trommehinnen fra ansamling av puss i mellomøret. Hvis det går hull på trommehinnen av seg selv (spontanperforasjon) vil det renne puss fra øregangen, og smertene opphører.

Diagnosen

Mellomørebetennelse.

Mellomørebetennelse. Tegningene illustrerer to av de mulige komplikasjonene ved kronisk mellomørebetennelse. A) Slimhinnepolypper, som har trengt ut i ytre øregang gjennom den perforerte trommehinnen. B) Kolesteatom, en svulstlignende dannelse som ved sin vekst kan ødelegge øreknoklene.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorie og kliniske undersøkelser. Det er spesielt viktig å undersøke trommehinnen, noe som ofte gjøres ved hjelp av otoskop.

Behandling

Ukomplisert infeksjon sees gjerne an i opp til tre døgn før det startes antibiotikabehandling. Smertestillende medikamenter og hevet hodeleie kan avhjelpe. Ofte går infeksjonen over av seg selv. Antibiotikabehandling velges gjerne for eksempel hos barn under ett år, ved svært sterke smerter, ved langtrukket forløp, hos barn som har hatt hyppig gjentagende infeksjoner eller dersom det væsker fra øret i lengre tid.

Dersom trommehinnen har vært perforert anbefales det kontroll med otoskopi etter tre til fire uker for å sikre at hinnen har tilhelet. Før den tid bør pasienten ikke bade med hodet under vann.

Øre-nese-halslege kan i i enkelte tilfeller velge å perforerer trommehinnen instrumentelt for å lette på trykket. Barn med gjentatte infeksjoner kan få innlagt et ventilasjonsrør, dren i trommehinnen.

Alvorlig kronisk mellomørebetennelse

Symptomene

Symptomene på kronisk mellomørebetennelse, alvorlig form (otitis media chronica cum cholesteatoma) er langvarig renning av stinkende puss fra øret og som oftest nedsatt hørsel.

Slimhinnen i mellomøret er delvis erstattet av flerlaget, forhornet plateepitel. Det avstøtte, forhornede plateepitelet samler seg i mellomøret til kolesteatom. Kolesteatomet er infisert og bryter ned det omgivende beinvevet ved en prosess forårsaket av enzymer. Bennedbrytingen kan gi komplikasjoner:

Behandlingen

Behandlingen er kirurgisk. Målet er å fjerne kolesteatomet for å hindre komplikasjoner og sjenerende, stinkende puss, eventuelt å rekonstruere mellomøret og trommehinnen for å bedre hørselen.

Mindre alvorlig kronisk mellomørebetennelse

Symptomene

Symptomene på den mindre alvorlige formen av kronisk mellomørebetennelse (otitis media chronica simplex) er langvarig renning av puss fra øret og som oftest nedsatt hørsel. Det er ingen omdannelse av slimhinnen i mellomøret. Selv om hørselen ofte er nedsatt som følge av hull på trommehinnen, betennelse og fortykket slimhinne i mellomøret, er komplikasjonene sjeldne. Sekresjon fra øregangen forekommer som regel i forbindelse med øvre luftveisinfeksjoner, og sekretet har vanligvis ingen sjenerende lukt.

Behandlingen

Behandlingen er kirurgisk og tar sikte på å lukke hullet (perforasjonen) i trommehinnen. Metoden kalles myringoplastikk.

Sekretorisk otitt

Mellomørebetennelse

Mellomørebetennelse. Hos barn med nedsatt hørsel som følge av sekretorisk otitt, kan man sette inn ventilasjonsrør («dren») i trommehinnen. Inngrepet gjøres i narkose. Røret sikrer den ventilasjon av mellomøret som normalt skal skje gjennom øretrompeten. Røret faller vanligvis ut av seg selv innen et år etter operasjonen.

Av /NTB Scanpix ※.

En spesiell form for kronisk mellomørebetennelse er sekretorisk otitt. Ved denne betennelsen fylles mellomøret med mer eller mindre seigtflytende væske, og det eneste symptomet er nedsatt hørsel. Tilstanden er vanligst hos små barn, og normalisering skjer ofte spontant. Dersom hørselstapet vedvarer, kan man gjøre paracentese med innleggelse av ventilasjonsrør i trommehinnen (dren). Hos voksne kan sekretorisk otitt være uttrykk for alvorlig underliggende sykdom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg