Insektstikk
Betennelse er et vevs lokale reaksjon på en skade. Betennelser kan oppstå i hele kroppen og kan skyldes alt fra insektstikk til infeksjoner og forgiftninger.
Av /Shutterstock.

Betennelse er et vevs lokale reaksjon på en skade. Betennelser er svært vanlige og kan oppstå i alle typer vev i hele kroppen. De forårsakes av mange ulike typer skade og kan ses på som første del av kroppens reparasjonsprosess. Betennelsen innebærer at det skadede området tiltrekker seg hvite blodceller og bindevevsceller for å fjerne ødelagt vev og danne nytt. En betennelse kan også bli kraftigere enn nødvendig og dermed gjøre større skade enn nytte.

Faktaboks

Også kjent som
inflammasjon

De vanlige tegnene på betennelse er hevelse, rødhet, varme, smerte og nedsatt funksjon i det betente området.

Betennelse kan skyldes ha mange ulike årsaker. Noen eksempler er sårskade, allergi, bakterieinfeksjon, giftstoff og autoimmun sykdom. Betennelser må behandles på ulikt vis, avhengig av hva som er årsaken. Noen betennelser trenger ikke å behandles.

Det skilles mellom akutte og kroniske betennelser. Skillet avhenger av skadens årsak, varighet, symptomer og tegn, i tillegg til vevets reaksjon på skaden. Betennelse omtales ofte som en betennelsesreaksjon eller betennelsesprosess.

Symptomer og tegn

Håndhevelse

Det er fem klassiske symptomer og tegn knyttet til betennelse: hevelse, rødhet, varme, smerte og nedsatt funksjon i det betente området. På bildet har høyre hånd blitt betent på grunn av et insektstikk.

Av /Shutterstock.

Det er fem karakteristiske trekk ved en akutt betennelse: hevelse, rødhet, varme, smerte og nedsatt funksjon i det betente området. I medisinen har dette ofte blitt omtalt med de latinske ordene tumor, rubor, calor, dolor et functio laesa. Disse forandringene vil sees og kjennes i det vevet eller organet som er angrepet av betennelsen. De er lette å se i huden etter for eksempel et knivkutt eller insektstikk. Betennelser forekommer også i indre organer, men da ser man ikke disse forandringene uten å bruke diagnostiske hjelpemidler som røntgenbilder, blodprøver eller vevsprøver. Betennelse i indre organer kan gi smerter, men ofte er symptomene på en betennelse i indre organer mer vage.

De fem betennelsestegnene skyldes økt blodstrøm med utsiving av væske og betennelsesceller til vevet. Celler i det skadde vevet skiller ut signalstoffer som både øker utsiving av væske og tiltrekker hvite blodceller og bindevevsceller. Dette gir både hevelse og rødhet. At området blir varmere skyldes den økte blodstrømmen i seg selv. Smerte og nedsatt funksjon skyldes både signaler fra nervebaner på grunn av skaden og hevelsen som gir sprengfølelse.

Symptomene på betennelse kan oppstå akutt, for eksempel ved skader som overtråkk eller kneskade. Betennelse med feber tyder ofte på at betennelsen skyldes en infeksjon og særlig hvis indre organer er rammet.

Årsaker

Solforbrenning

Solforbrenning skader huden og fører til betennelse. I betennelsesprosessen vil kroppen fjerne skadet vev og reparere vevet.

Av /Shutterstock.

Det finnes mange ulike årsaker til betennelse. Skader og infeksjoner er de vanligste årsakene.

Skader

Småskader som knivkutt og skrubbsår gir begrenset betennelsesreaksjon. Større skader som trafikkulykker eller store operasjoner gir kraftigere betennelsesreaksjoner som påvirker allmenntilstanden. En annen viktig årsak til betennelse er akutt vevsdød eller nekrose, slik som hjerteinfarkt, der en del av hjertemuskelen dør grunnet manglende blodforsyning.

Sterk kulde, varme og stråling kan gi betennelse gjennom å skade vevet så mye at mange celler dør. Eksempler på dette er forfrysninger, brannskader og radioaktiv stråling.

Etsende stoffer slik som lut og syrer kan også skade vev og gi betennelse.

Infeksjoner

Herpes labialis
Forkjølelsessår på leppene (herpes labialis) er en svært vanlig sykdom som skyldes viruset herpes simplex.
Av /Shutterstock.
Fotsopp
Fotsopp er den vanligste soppinfeksjonen hos mennesker. Den kjennetegnes av rød hud, kløe og flassing mellom tærne. Infeksjonen gir en lavgradig betennelse.
Av /Shutterstock.

Infeksjoner skyldes vanligvis bakterier, virus eller sopp. De kan også skyldes parasitter, amøber og enkelte langt sjeldnere mikrober. Hva slags betennelse infeksjonen gir, og om den har et akutt eller mer kronisk forløp, avhenger av type mikrobe.

De fleste bakterieinfeksjonene gir akutte betennelser som kroppen klarer å behandle selv. Enkelte bakterier gir imidlertid mer langtrukne eller kroniske forløp. Eksempler på akutte bakterieinfeksjoner er lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og brennkopper. Et eksempel på en kronisk bakterieinfeksjon er tuberkulose. Tuberkulosebakteriene skaper en kapsel inni kroppen, for eksempel i lungen, hvor tuberkulosebakteriene lever. En kan leve lenge med en slik innkapslet infeksjon uten behandling. De innkapslede bakteriene kan senere bryte ut av kapselen og sette i gang en akutt betennelse igjen. Dette skaper langt mer alvorlig sykdom og må behandles. Syfilis er også et eksempel på kronisk bakterieinfeksjon, men den blir ikke innkapslet.

I bekjempelsen av virusinfeksjoner bruker kroppen en annen del av immunforsvaret enn ved bakterieinfeksjoner. Det skyldes at virusene trenger inn i kroppens celler og er vanskeligere å oppdage for immuncellene. Eksempler på akutte virusinfeksjoner er forkjølelse og kyssesyke. En del virusinfeksjoner kan bli kroniske fordi kroppen ikke klarer å kvitte seg med viruset. Eksempler på dette er hepatitt B og C. Noen virusinfeksjoner kan gi akutte betennelser og så gå i dvale for å blusse opp igjen senere, slik som herpesvirus som gir forkjølelsessår.

Sopp kan også gi infeksjoner, soppsykdommer. De vanligste infeksjoner skyldes gjærsopp eller muggsopper. Disse gir ofte milde betennelser for mennesker med et friskt immunsystem, men de kan blir farlige for mennesker som har et svekket immunsystem.

Legemidler og giftstoffer

Noen stoffer har en giftliknende virkning på enkelte organer. Kjente eksempler er alkohol, som kan gi fettopphopning og betennelse i leveren. Enkelte medisiner kan skade nyrene og gi utslett (for eksempel NSAIDs). Slike betennelsesreaksjoner vil nesten alltid opphøre når det giftliknende stoffet fjernes.

Allergi

Øyeallergi

Betennelse kan skyldes allergi. Allergi er en overfølsomhetsreaksjon som følge av at kroppens immunsystem reagerer på en unormal måte mot stoffer fra det ytre miljø. På bildet ser vi røde øyne som uttrykk for allergi.

Av /Shutterstock.

Allergisk reaksjon er en bestemt type betennelse der kroppen viser overømfintlighet for enkelte stoffer. Et kjent eksempel er nikkelallergi ved bruk av klokker og smykker som inneholder nikkel, og som enkelte reagerer på med en betennelsesreaksjon.

Autoimmunitet

En viktig årsak til kronisk betennelse er såkalt autoimmunitet. Med dette forstås at kroppens immunsystem går til angrep på egne celler (auto- = selv, det vil si immunitet mot en selv). Typiske eksempler på autoimmune sykdommer er leddgikt og kroniske tarmbetennelser som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Denne formen for betennelse oppstår antageligvis som en slags feilreaksjon i immunsystemet, slik at eget vev oppfattes som fremmed og blir angrepet.

Diagnostikk

Betennelse diagnostiseres på ulike måter, avhengig av hvor betennelsen sitter og hvilke symptomer og tegn som foreligger. Betennelser i huden er lette å se, og diagnosen kan ofte stilles klinisk, det vil si at man kan se på og undersøke hudbetennelsen uten hjelp av blodprøver eller røntgenbilder. Hvis man mistenker betennelse i indre organer, må man velge undersøkelsesmetode ut fra hva man mistenker. Ofte kan man få god hjelp av blodprøver.

Ved alvorlig betennelse gjøres ofte en kombinasjon av blodprøver og røntgenundersøkelser og kanskje også vevsprøver for mikroskopiundersøkelser.

Blodprøver

Blodprøve fra finger
CRP er et akuttfaseprotein som stiger i forbindelse med betennelse. CRP kan måles med en blodprøve fra fingeren eller fra armen.
Blodprøve fra finger
Av /Shutterstock.

Betennelse gir ofte økning i hvite blodceller og visse proteiner som er kjent for å øke ved betennelse. Disse proteinene kalles akuttfaseproteiner. Blodprøver kan også avklare om det foreligger betennelse i et bestemt organ, for eksempel i leveren, nyrene eller hjertet. Da bruker man som regel å se på om organet slipper ut såkalte skademarkører eller om organet har nedsatt funksjon. I tillegg kan man undersøke den innbyrdes fordeling av de ulike typene hvite blodceller (granulocytter, lymfocytter og makrofager).

Leddvæske

Ved betennelse i ett eller flere ledd kan det være aktuelt å tappe leddvæske. Det kan være symptomlindrende i seg selv, men man kan også undersøke leddvæsken og komme nærmere en diagnose gjennom undersøkelsen.

Cerebrospinalvæske

Cerebrospinalvæske er en fargeløs og vannklar væske som omgir hjernen og ryggmargen. Væsken holdes på plass av hjernehinnene. Ved betennelse i hjernen, ryggmargen eller hjernehinnene kan det være nødvendig å hente ut litt av cerebrospinalvæsken for å finne årsaken til betennelsen.

Bildeundersøkelser

Røntgenbilde av lungebetennelse

Ved lungebetennelse kan det være nyttig med et røntgenbilde av brystet. Her er det en 35 år gammel mann som har en lungebetennelse i midtlappen på høyre side. Det ses som et litt hvitere område i lungen til venstre i bildet.

Av /Radiopaedia.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Den vanligste bildeundersøkelsen for å se etter betennelse er såkalt skjermbildeundersøkelse. Dette er en røntgenundersøkelse av lungene og brystkassen som tidligere ble mye brukt for å se etter tegn på tuberkulose. Samme undersøkelse brukes i dag også for å se om en pasient har lungebetennelse.

Ultralydundersøkelse kan brukes for å diagnostisere betennelser i ulike organsystemer, mens MR-undersøkelse gjerne kan brukes for å diagnostisere betennelser i hjernen og ryggmargen, som for eksempel MS (multippel sklerose).

Ved mistanke om kroniske infeksjoner brukes nå PET-CT mer og mer for å kartlegge omfanget av en slik prosess.

Undersøkelse av celler og vev

Biopsi innebærer å skjære ut eller knipe av en bit av vev. Man tar sjelden vevsprøver ved akutt betennelse, fordi blodprøver og bildeundersøkelser ofte gir raskere svar. Vevsprøver tas oftere ved kroniske betennelser, på to ulike måter: cytologisk undersøkelse og biopsi.

En celleprøve til cytologisk undersøkelse kan tas ved å stikke en tynn nål inn i området med betennelse og suge ut enkeltceller som kan undersøkes i et mikroskop.

En biopsi må gjennom mange behandlingstrinn for å kunne undersøkes på riktig måte, fordi det skjæres svært tynne snitt av vev, ned til en tusendels millimeter. Både enkelte celler og tynne vevssnitt må farges for at det skal være mulig å undersøke dem i mikroskop. Fargemetoder som baserer seg på kjemiske egenskaper i celler og mikrober brukes til å farge disse slik at de blir synlige i mikroskopet. Ofte trengs også ulike fargemetoder for å bestemme hvilken type bakterie, virus eller sopp som er årsaken. Da brukes antistoffer mot kjente proteiner på disse mikrobene til å påvise dem i vev og celler. De vanligste vevsundersøkelsene er av huden og vev fra mage-tarmkanalen, men det tas også prøver fra mange andre organer.

Akutt betennelse

betennelse

Betennelse. Betennelsesreaksjonene har til hensikt å rydde opp etter en celle- og vevsskade, uansett årsak. Betennelsesprosessene innbefatter en serie av sammensatte reaksjoner i blodårer og bindevev. I samme vev kan flere reaksjoner foregå samtidig, for eksempel som en akutt oppblussing (eksaserbasjon) ved en kronisk betennelse, for eksempel leddgikt. Den akutte betennelsen skyldes en akutt skade og domineres av utvidelse av blodårene (hyperemi), væskeutsiving fra blodårene (eksudasjon) og emigrasjon av granulocytter (undergruppe av hvite blodceller med fagocyttfunksjon) fra blodårene ut i det skadede vevet. Granulocyttenes oppgave er å fjerne skadelige agens (for eksempel bakterier) og skadede celler og vevselementer. Ved den kroniske betennelsen er skaden vedvarende og prosessen holdes derfor ved like. Prosessen domineres av granulasjonsvev og varierende mengde lymfocytter, plasmaceller, mastceller og histiocytter (undergrupper av hvite blodceller med ulike oppgaver). Granulasjonsvevet er et erstatningsvev som dannes av bindevevsceller (fibroblaster) og celler som lager blodårer (kapillarer). Det erstatter normalvevet som betennelsen ødelegger. I sluttstadiet (arret) dominerer bindevevsdannelsen i granulasjonsvevet. Blodårene tilbakedannes, de hvite blodcellene forsvinner og tilbake er et bindevev bestående hovedsakelig av fibroblaster og kollagene fibrer. Fibrene gjør at arret etter en tid vil skrumpe.

Av /Store medisinske leksikon ※.

En akutt betennelsesreaksjon kjennetegnes av to forandringer i det betente området: blodårene utvides og det strømmer hvite blodceller til området. Disse forandringene er knyttet til det medfødte immunforsvaret.

Utvidelse av blodårene

De minste arteriene som fører blod til det skadede området utvider seg og blir mer gjennomtrengelige. Dette fører til økt blodstrøm og at proteiner og væske lekker ut i vevet. Det skjer også en forandring i cellene som danner innsiden av arteriene (endotelet). Disse cellene aktiveres på en slik måte at hvite blodceller i blodårene trekkes mot dem og fester seg til dem, i stedet for å flyte med blodstrømmen.

Celletilstrømning

Det skadede området tiltrekker seg hvite blodceller. Dette skjer gjennom en styrt prosess der de hvite blodcellene som har festet seg til blodåreveggen vandrer ut i vevet. Denne prosessen kalles diapedese. Ved en akutt betennelse dominerer de nøytrofile granulocyttene. De kan ta opp i seg både mikrober og skadede vevsbestanddeler og kan skille ut stoffer som løser opp dødt vev.

Den akutte betennelsen er derfor karakterisert ved mye vevsvæske (ødem) og rikelig med nøytrofile granulocytter. Etter ett til to døgn dominerer en annen type hvite blodceller som kalles monocytter så lenge de er i blodet, men makrofager når de har vandret ut i vevet. Disse lever lenger enn de nøytrofile granulocyttene, og har som hovedoppgave å fjerne rester av det skadede vevet. De hvite blodcellene produserer også signalstoffer som stimulerer celler i vevet til å starte reparasjon ved å aktivere bindevevsceller til å gjenopprette normalt vev.

En akutt betennelse som forårsakes av virus, vil i større grad tiltrekke seg lymfocytter, som er en annen type hvite blodceller. Når et virus har trengt inn i en av kroppens celler, vil kroppscellen vise virusproteiner på overflaten. Lymfocytter finnes i kroppens vev og noen av dem vil gjenkjenne virusproteinet på celleoverflaten. Disse lymfocyttene gir et signal til cellen om å ødelegge seg selv, noe som også vil gjøre at viruset går til grunne.

Resultatet av en akutt betennelse kan være

  • at vevet gjenvinner sin tidligere funksjon,
  • at det oppstår arrvev, eller
  • at betennelsen blir kronisk.

Når betennelsen fjerner det skadede vevet eller mikrobene, vil vevet eller organet helt gjenvinne sin opprinnelige funksjon. Dersom skaden har vært stor, eller den har skjedd i et organ som ikke kan danne nye celler (slik som hjertet og hjernen), blir resultatet arrvev eller en defekt i vevet. Det gir en varig nedsatt funksjon i organet. Dersom kroppen ikke klarer å fjerne det som har igangsatt betennelsen, blir resultatet en kronisk betennelse som over tid fører til varig skade i de rammede organene. Eksempler på dette er skrumplever og deformerte ledd.

Kronisk betennelse

Når kroppen ikke klarer å fjerne det som har forårsaket betennelsen, fortsetter celleutvandringen til det betente området. Betennelsesprosessen fører i seg selv til at immunsystemet lærer å gjenkjenne de fremmede proteinene som bidrar til å opprettholde skaden, enten dette skyldes et virus kroppen ikke klarer å fjerne, eller feilreaksjonen ved autoimmune tilstander. Kronisk betennelse kjennetegnes derfor av en annen del av immunsystemet, nemlig lymfocyttene som utgjør det ervervede immunforsvaret. Det finnes grovt sett to typer lymfocytter: T-celler og B-celler.

Signaler om selvdrap til virusholdige celler gis fra T-cellene. Dette er ikke alltid effektivt nok, og T-cellene vil derfor fortsette å være til stede i det betente området.

B-cellene lager antistoffer mot virusproteiner for å hindre dem i å trenge inn i flere celler. Også de kan hope seg opp hvis virusholdige celler ikke fjernes. Antistoffer lages også av og til mot eget vev, slik som ved leddgikt, og det kan være svært mange slike celler i de betente områdene.

Mange kjente sykdommer er egentlig kroniske betennelsesprosesser. I tynntarmen kan man rammes av cøliaki, som er en form for overømfintlighetsreaksjon mot gluten og som skaper betennelse. I tynntarmen og tykktarmen kan man få Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. I leveren kan man rammes av ulike kroniske betennelsessykdommer som angriper gallegangene (primær biliær cholangitt og primær skleroserende cholangitt). Leddgikt og MS (multippel sklerose) er også eksempler på kroniske betennelsessykdommer.

I det betente vevet er det rikelig med T-celler og/eller B-celler. Alle disse sykdommene kjennetegnes av at de opptrer oftere hos personer med bestemte gener. Hva som utløser sykdommene vet man oftest ikke, men mye tyder på at det skjer en feilreaksjon i immunsystemet slik at det begynner å angripe eget vev. Derfor kalles de ofte for autoimmune sykdommer.

Også arteriosklerose (åreforkalkning) oppfattes i dag som en kronisk betennelse, fordi det ofte er mange lymfocytter og makrofager til stede i de fortykkede blodåreveggene. Hva som starter denne prosessen vet vi ikke sikkert, men det antas at arteriosklerose skyldes en kombinasjon av skader i åreveggen, for mye fettstoffer i blodet, røyking og arvelige faktorer.

En kronisk betennelse kan også forårsakes av virus som har vært til stede i kroppen lenge, gjerne fra barnealder. Eksempler på slike virus er herpesvirus, som kan gi forkjølelsessår og sår på kjønnsorganene, kyssesykeviruset (Epstein-Barr virus) og cytomegalovirus (storcellevirus), som har fått navnet sitt fordi de infiserte cellene blir så store. Når betennelse som oppstår i voksen alder skyldes disse virusene, kalles prosessen for reaktivering av viruset. Det kan skje når immunsystemet svekkes, for eksempel ved annen sykdom eller behandling som demper immunsystemet.

Behandling

Bandasjering
RICE-prinsippet er et behandlingsprinsipp ved akutte muskel- og skjelettskader i armer og bein. RICE er et akronym som står for rest (ro eller hvile), ice (is), compression (kompresjon eller trykk) og elevation (elevasjon eller løft).
Av /Shutterstock.

Behandling av betennelse retter seg mot å fjerne årsaken. Skyldes årsaken legemidler, rusmidler eller giftstoffer forsøker man å unngå disse. Ved skader kjøler man ofte ned det skadde området slik at den økte blodtilstrømningen og utsiving av væske dempes. I forbindelse med idrettsskader bruker man ofte RICE-prinsippet for å dempe den akutte betennelsen.

Ved infeksjon vil man oftest bruke antibiotika hvis infeksjonen skyldes bakterier. Ved enkelte virusinfeksjoner kan man bruke antiviralia. Det finnes også egne legemidler mot sopp, amøber og andre mikrober.

Ved kronisk betennelse som ikke skyldes infeksjon brukes ulike typer betennelsesdempende midler. Disse deles grovt inn i steroider og såkalte ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs). Valg av medisin avhenger av type betennelse. Steroider brukes når betennelsesreaksjon antas å bli kraftigere enn det som er nyttig for kroppen. Det er også utviklet medisiner som retter seg mot signalstoffer produsert av de hvite blodcellene, for eksempel rituximab og adalimubab. Disse brukes i økende grad og har ofte svært god effekt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg