betennelse

Karakteristiske trekk ved en akutt betennelse er hevelse, rødhet, varme og smerte (latinsk tumor, rubor, calor et dolor). Disse forandringene vil sees og kjennes i det vevet eller organet som er angrepet av betennelsen. Noen ganger, spesielt ved mer uttalt eller alvorlig infeksjon, vil en kunne få allmenne symptomer som feber og slapphet.

En akutt betennelsesreaksjon kan ha forskjellige forløp og utfall, avhengig av skadens art og hvordan omgivelsene og kroppen selv håndterer skaden. Ideelt blir de skadede cellene, og eventuelt det som fremkalte skaden (for eksempel bakterier), fjernet av granulocyttene (betennelsescellene). Så forsvinner granulocyttene, og den normale vevsarkitekturen og funksjonen blir gjenopprettet.

Kroppen prøver alltid å avgrense en skade. Noen ganger er tilstrømmingen av granulocytter til et skadet område så stor at det blir liggende store ansamlinger av levende og døde granulocytter, eventuelt sammen med det som fremkalte skaden, innenfor et avkapslet område. En har da en verkebyll (abscess). Dersom vevsarkitekturen ødelegges ved skaden eller betennelsesprosessen, vil en få et arr som blir værende selv etter at reaksjonene er falt til ro.

Hvis granulocyttene ikke klarer å fjerne det skadelige agens, vil betennelsen fortsette. Andre hvite blodceller (lymfocytter og makrofager) involveres, og betennelsen går over til å bli kronisk. Kroniske betennelser kan deles inn i en uspesifikk og en spesifikk type, avhengig av om en mikroskopisk ser granulomer, det vil si ansamlinger av makrofager. Tuberkulose er en typisk granulomatøs betennelse. Foregår en akutt og kronisk betennelse samtidig, kaller en det ofte en subakutt betennelse.

• infeksjon
• feber
• sår