Betennelse. Betennelsesreaksjonene har til hensikt å rydde opp etter en celle- og vevsskade, uansett årsak. Betennelsesprosessene innbefatter en serie av sammensatte reaksjoner i blodårer og bindevev. I samme vev kan flere reaksjoner foregå samtidig, f.eks. som en akutt oppblussing (eksaserbasjon) ved en kronisk betennelse, f.eks. leddgikt. Den akutte betennelsen skyldes en akutt skade og domineres av utvidelse av blodårene (hyperemi), væskeutsiving fra blodårene (eksudasjon) og emigrasjon av granulocytter (undergruppe av hvite blodceller med fagocyttfunksjon) fra blodårene ut i det skadede vevet. Granulocyttenes oppgave er å fjerne skadelige agens (f.eks. bakterier) og skadede celler og vevselementer. Ved den kroniske betennelsen er skaden vedvarende og prosessen holdes derfor ved like. Prosessen domineres av granulasjonsvev og varierende mengde lymfocytter, plasmaceller, mastceller og histiocytter (undergrupper av hvite blodceller med ulike oppgaver). Granulasjonsvevet er et erstatningsvev som dannes av bindevevsceller (fibroblaster) og celler som lager blodårer (kapillarer). Det erstatter normalvevet som betennelsen ødelegger. I sluttstadiet (arret) dominerer bindevevsdannelsen i granulasjonsvevet. Blodårene tilbakedannes, de hvite blodcellene forsvinner og tilbake er et bindevev bestående hovedsakelig av fibroblaster og kollagene fibrer. Fibrene gjør at arret etter en tid vil skrumpe.
betennelse av ALa, KF-arkiv/Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Betennelse er det levende vevets lokale reaksjon på skade. Betennelsesreaksjoner er blant de vanligste biologiske reaksjoner i kroppen. Årsaken kan være fysisk (varme, kulde, stråling), kjemisk (etsende eller lokalirriterende stoffer), autoimmune prosesser, eller relatert til en direkte skade (støt, kutt). En annen hyppig årsak kan være infeksjoner, forårsaket av mikroorganismer som bakterier, virus og sopp.
En skiller vanligvis mellom akutte og kroniske betennelser. Skillet avhenger av skadens varighet, kliniske symptomer og tegn, i tillegg til vevets reaksjon på skaden.
Symptomer
Karakteristiske trekk ved en akutt betennelse er hevelse, rødhet, varme og smerte (latinsk tumor, rubor, calor et dolor). Disse forandringene vil sees og kjennes i det vevet eller organet som er angrepet av betennelsen. Noen ganger, spesielt ved mer uttalt eller alvorlig infeksjon, vil en kunne få allmenne symptomer som feber og slapphet.
Akutt betennelse
En akutt betennelsesreaksjon kan ha forskjellige forløp og utfall, avhengig av skadens art og hvordan omgivelsene og kroppen selv håndterer skaden. Ideelt blir de skadede cellene, og eventuelt det som fremkalte skaden (for eksempel bakterier), fjernet av granulocyttene (betennelsescellene). Så forsvinner granulocyttene, og den normale vevsarkitekturen og funksjonen blir gjenopprettet.
Kroppen prøver alltid å avgrense en skade. Noen ganger er tilstrømmingen av granulocytter til et skadet område så stor at det blir liggende store ansamlinger av levende og døde granulocytter, eventuelt sammen med det som fremkalte skaden, innenfor et avkapslet område. En har da en verkebyll (abscess). Dersom vevsarkitekturen ødelegges ved skaden eller betennelsesprosessen, vil en få et arr som blir værende selv etter at reaksjonene er falt til ro.
Kronisk betennelse
Hvis granulocyttene ikke klarer å fjerne det skadelige agens, vil betennelsen fortsette. Andre hvite blodceller (lymfocytter og makrofager) involveres, og betennelsen går over til å bli kronisk. Kroniske betennelser kan deles inn i en uspesifikk og en spesifikk type, avhengig av om en mikroskopisk ser granulomer, det vil si ansamlinger av makrofager. Tuberkulose er en typisk granulomatøs betennelse. Foregår en akutt og kronisk betennelse samtidig, kaller en det ofte en subakutt betennelse.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.