Labyrinten. Det indre øret ligger inne i selve skallebenet, i et komplisert formet hulrom som kalles den benete labyrinten (A). Inne i denne befinner det seg et organ med samme form, nesten som en avstøpning av hulrommet, kalt hinnelabyrinten (B). Den består av to deler: en fremre del som inneholder høreorganet, og en bakre del som inneholder balanseorganet.
Labyrintitt er en betennelse i labyrinten i det indre øret som gir symptomer i form av hørselstap, øresus (tinnitus), svimmelhet, kvalme og ustøhet. Svimmelhetssymptomene er vanligvis forbigående, mens hørselstapet kan vedvare.
Labyrintitt er en fellesbetegnelse på mange ulike betennelsestilstander med varierende forløp og alvorlighetsgrad. Labyrintitt kan skyldes infeksjon med bakterier, virus eller steril betennelse ved autoimmune sykdommer.
Akutt svimmelhet som oppstår samtidig med symptomer på ørebetennelse, som øresmerter, nedsatt hørsel og øresus (tinnitus), kan gi mistanke om labyrintitt. De fleste opplever også kvalme, brekninger og ustøhet. Mer sjeldne og alvorlige tilleggssymptomer kan være feber, nakkestivhet, lysskyhet, ansiktslammelse eller bevissthetstap.
Rask behandling er viktig ved mistanke om labyrintitt. Behandlingen avhenger av årsaken til betennelsestilstanden. Ved permanent hørselstap og plagsom øresus er behandling med høreapparat aktuelt. Balansetrening (vestibulær rehabilitering) er en viktig del av behandlingen av svimmelhet og dårlig balanse som følge av labyrintitt.
De alvorligste formene for labyrintitt er bakterieinfeksjoner som sprer seg fra luftveiene og mellomøret til det indre øret, og som i noen tilfeller også kan gi hjernehinnebetennelse eller hjernebyll. Slike infeksjoner kan være livstruende, og et øre som rammes av bakteriell labyrintitt blir døvt i løpet av svært kort tid. Rask innleggelse i sykehus for antibiotikabehandling er avgjørende, og kirurgisk behandling kan i noen tilfeller være nødvendig for å få kontroll på infeksjonen. Bakteriell labyrintitt er en årsak til døvhet hos barn med hjernehinnebetennelse. Disse barna blir vanligvis tilbudt behandling med cochleaimplantat for å bedre hørselsfunksjonen.
Varianter av bakteriell labyrintitt kan skyldes nevroborreliose, tuberkulose eller syfilis, men disse ses svært sjelden i dag.
Vanlig mellomørebetennelse kan noen ganger utløse forbigående svimmelhet, antatt forårsaket av bakterietoksiner som påvirker det indre øret. Denne tilstanden behandles ofte med antibiotika og ved å punktere trommehinnen for å få ut puss fra mellomøret (paracentese). Både hørselstap og svimmelhet er vanligvis raskt forbigående.
Virusinfeksjoner som rammer labyrinten i det indre øret er sjelden livstruende, men kan føre til betydelig hørselstap. Infeksjon med rubella-virus («røde hunder») kan smitte fra mor til barn under fødselen og føre til at barnet blir døvt. Vaksine mot røde hunder har imidlertid nærmest eliminert denne årsaken til døvhet i Norge i dag. Mer vanlig er infeksjoner med cytomegalovirus, som også kan smitte fra mor til barn under svangerskapet, og dette viruset regnes å være en viktig årsak til døvhet hos barn på verdensbasis. Hos voksne kan infeksjoner med varicella zoster-virus (helvetesild) gi ensidig døvhet og i noen tilfeller ansiktslammelse. Dette viruset gir også et karakteristisk utslett i øregangen. Lignende symptomer, men mindre uttalte og uten utslettet, antas å kunne forårsakes av herpes simplex-virus.
Autoimmune sykdommer skyldes at kroppens immunforsvar angriper kroppens eget vev og starter en betennelsesreaksjon. En sjelden gang kan slike sykdommer også ramme det indre øret og gi hørselstap og svimmelhet. Ved Cogans syndrom er øyets hornhinne også påvirket, og øyet blir rødt, irritert og rennende. Andre autoimmune sykdommer, som Wegeners granulomatose, leddgikt og systemisk lupus erythematosus, er sjeldne årsaker til labyrintitt. Autoimmune sykdommer kan kreve behandling med betennelsesdempende legemidler som kortikosteroider eller cellegift. Symptomene kan blusse opp periodevis og kreve gjentatt behandling.
Labyrintitt har opp igjennom tidene blitt benyttet som diagnose på ulike svimmelhetstilstander med ukjent årsak, og sykdommen har til en viss grad blitt sammenblandet med vestibularisnevritt («virus på balansenerven»). I noen tilfeller der hørselstap og kraftig svimmelhet oppstår samtidig kan labyrintitt mistenkes som årsak uten at diagnosen sikkert lar seg bekrefte. Ved slike symptomer er utredning viktig for å avklare om det kan foreligge andre tilstander som Menières sykdom, hematom eller infarkt i labyrinten eller vestibularisschwannom.
Svimmelhetssymptomene med kvalme, brekninger og ustøhet dominerer i akuttfasen av sykdommen, men kompensasjonsmekanismer i hjernen fører til at disse symptomene avtar i løpet av dager. Lettere restsymptomer i form av svimmelhet ved raske hodebevegelser varer ofte i uker til måneder. Opptrening av balansen (vestibulær rehabilitering) er viktig i denne fasen.
Når det gjelder hørselen, er prognosen varierende avhengig av årsaken til betennelsen i det indre øret og av hvor raskt behandling igangsettes.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.