rød-grønn fargeblindhet

Rød-grønn fargeblindhet er svekket eller opphevet evne til å skjelne mellom visse nyanser av rødt og grønt. Dette er den vanligste form for fargeblindhet, og forekommer hos cirka 8 prosent av alle kaukasiske menn, men hos kun knapt 0,5 prosent av kvinnene. Kjønnsforskjellen skyldes at anlegget for fargesyn er knyttet til X-kromosomet, samtidig som arvegangen er recessiv.

Årsaken til at rød-grønn fargeblindhet er langt vanligere enn andre typer fargeblindhet antas å være at genene som koder for rødt og for grønt tapp-pigment ligger svært tett på X-kromosomet. Hvis ett av disse «griper over» på nabogenet, vil sistnevnte bli svekket. Hvis det genet for grønt delvis overkrysses av «rødt» gen, oppstår deuteranomali (redusert følsomhet for grønt). Helt manglende funksjon av genet for grønt gir deuteranopi. Tilsvarende endringer av rød fargesans inntreffer når genet for rødt svekkes (protanomali) eller ikke fungerer (protanopi).

Deuteranomali forekommer hos cirka 5 prosent av menn og 0,3 prosent av kvinner, mens protanomali foreligger hos 1–2 prosent av alle kaukasiske menn. Både deuteranopi og protanopi finnes hos cirka 1 prosent av alle menn, men er svært sjelden hos kvinner.

For de aller fleste med rød-grønn fargeblindhet medfører tilstanden få eller ingen plager i dagliglivet, og flertallet er ikke engang klar over sin fargesynssvekkelse.

Noen ganske få yrker krever imidlertid en normal fargesans. Dette gjelder spesielt sjøfolk, flygere og enkelte kategorier jernbaneansatte. For personer som ønsker å kvalifisere seg for slike yrker er det derfor uhyre viktig at en nøyaktig fargesansundersøkelse blir utført på et tidlig tidspunkt, slik at de ikke bruker lang tid på en utdannelse som de likevel ikke vil kunne benytte seg av.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg