Radioaktivt nedfall, radioaktivt stoff som frigjøres ved kjernefysiske eksplosjoner, ulykker i kjernereaktorer m.m. og enten slynges ut og faller ned i nærheten av eksplosjonsstedet (lokalt nedfall) eller opptas i atmosfæren som gass eller bundet til små støvpartikler for senere å følge med nedbør til jordoverflaten (spredt nedfall). Nedfallet forurenser atmosfæren, jord, vann og næringsmidler og kom tidligere først og fremst fra prøvesprengninger med kjernevåpen, men Tsjernobyl-ulykken i Sovjetunionen i 1986 forårsaket så stort radioaktivt nedfall i mange land at faren ved slike anlegg ble åpenbar for enhver.

Radioaktiv forurensning av biosfæren fører til at mennesker utsettes for så vel ytre som indre bestråling. Det foretas derfor omfattende målinger av arten og omfanget av radioaktivt nedfall i mange land.

De siste årene har mengden av radioaktivt nedfall fra atomsprengninger stadig avtatt, siden USA og Sovjetunionen i 1962 gjorde en avtale om prøvestans. Senere sprengninger har vesentlig vært underjordiske. De radioaktive stoffene fra prøvesprengninger over bakken spres med luftstrømninger over hele Jorden.

Stråledosen i mennesket fra den ytre stråling avhenger av den samlede mengde av de mange forskjellige radioaktive stoffer som faller ned på Jorden. Den indre strålingen avhenger først og fremst av mengden av radioaktivt strontium og cesium. En del jodisotoper er også av betydning. Disse stoffene har lett for å følge næringskjedene og nå frem til mennesker.

Ulykken i Tsjernobyl i 1986 var den mest alvorlige atomkraftulykke som verden hittil har sett. Utslippet er beregnet å ha vært 100 ganger atombombene i Hiroshima og Nagasaki. Ulykken forårsaket mange dødsfall i selve området, hittil er over 300 registrert. Antall sene dødsfall, både nær ulykkesstedet og i fjernere områder, har man ennå ikke fullstendig oversikt over. I en rapport fra WHO (Chernobyl: the true scale of the accident 2005) estimeres antallet dødsfall pga. radioaktivitet å kunne komme opp i 4000. Radioaktivt nedfall over Skandinavia og Mellom-Europa førte til restriksjoner på omsetning og bruk av matvarer. I Norge var nedfallet størst i fjelltraktene i Oppland, Hedmark og Trøndelag. Radioaktiviteten i bl.a. sau og rein holdt seg lenger enn man hadde ventet. Selv 20 år etter ulykken var det nødvendig med tiltak for å hindre for store konsentrasjoner av radioaktivitet i enkelte næringsmidler.

Se også radioaktivitet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.