skjoldbruskkjertelkreft

Ved skjoldbruskkjertelkreft finner man vanligvis en knute som ikke er øm, eventuelt diffus hevelse i skjoldbruskkjertelen.
Av /National Human Genome Research Institute, National Institutes of Health.
Lisens: CC BY NC 3.0

Skjoldbruskkjertelkreft er kreft utviklet i skjoldbruskkjertelen.

Faktaboks

Også kjent som
cancer thyroidea

Ulike typer

Man skiller mellom fire hovedtyper kreft i skjoldbruskkjertelen:

  • Papillært karsinom (60 prosent), som er hyppigst hos barn og yngre voksne og har liten spredningstendens.
  • Follikulært karsinom (25 prosent), som er hyppigst hos voksne og eldre og har moderat spredningstendens.
  • Medullært thyreoideakarsinom (fem prosent), som ofte er (dominant) arvelig, er hyppigst hos yngre voksne og har stor spredningstendens.
  • Udifferensiert eller anaplastisk karsinom (ti prosent) hos eldre, som har svært stor vekst- og spredningsevne.

Papillære og follikulære kreftsvulster i skjoldbruskkjertelen sees med klart økt hyppighet etter bestråling mot halsregionen eller ved eksponering for radioaktivt jod.

Man kan også se utvikling av malignt lymfom primært i skjoldbruskkjertelen.

Utbredelse

Det er om lag 200 nye tilfeller av skjoldbruskkjertelkreft hvert år i Norge. Kreftformen rammer dobbelt så mange kvinner som menn. Det er en viss overhyppighet langs kyststrøk i Nord-Norge og på Vestlandet. Skjoldbruskkjertelkreft kan forekomme i alle aldersgrupper, men er hyppigst i aldersgruppen 40–65 år.

Symptomer

Symptomer er vanligvis en knute som ikke er øm, eventuelt diffus hevelse i skjoldbruskkjertelen. Ved anaplastisk karsinom kommer det ofte en hurtigvoksende hevelse foran på halsen.

Diagnosen

Diagnosen baseres på biopsi (vevsprøve) fra svulsten, ofte som celleprøve tatt med finnålsbiopsi først. Det utføres dessuten ofte undersøkelse av skjoldbruskkjertelen med ultralyd, isotopteknikk (nukleærmedisin) og/eller computertomografi. Ved medullære thyreoideakarsinomer kan man ha nytte av å undersøke nivået på kalsitonin i serum. Det kan særlig være aktuelt for utredning hos familiemedlemmer ved mistanke om arvelig disposisjon.

Behandling

Behandling er først og fremst kirurgisk fjerning av hele skjoldbruskkjertelen. I utvalgte tilfeller kan man la den ene lappen stå igjen. Det kan også bli nødvendig med fjerning av lymfeknuter på den ene, eventuelt begge sider av halsen.

De fleste pasienter får livslang behandling med tyroksin, både for å erstatte hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen, og fordi slik hormonbehandling kan redusere risikoen for tilbakefall av kreftsykdommen.

Det kan også være aktuelt å gi behandling med høye doser radioaktivt jod (se jodbehandling) hos enkelte pasienter med stor risiko for tilbakefall fra follikulært eller papillært karsinom.

Ved fjernspredning overveies operativ fjerning av metastaser, og man undersøker om de tar opp radioaktivt jod, som også kan benyttes mot spredning i visse tilfeller.

Ekstern strålebehandling mot halsregionen og mot spredning er først og fremst aktuelt som supplerende eller lindrende behandling i utvalgte tilfeller, særlig ved anaplastiske karsinomer.

Skjoldbruskkjertelkreft er lite påvirkelig av behandling med cytostatika (cellegift).

Prognosen

Prognosen er svært avhengig av hvilken type kreftsvulst som foreligger, og om det er tegn til spredning. Generelt sett helbredes de fleste yngre pasienter med papillære karsinomer. Sjansen til fem års overlevelse er totalt sett cirka 90 prosent for papillær type, cirka 80 prosent for follikulær, om lag 40 prosent for medullær, og under fem prosent for anaplastisk kreft i skjoldbruskkjertelen.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg