sexpress

Seksuell trakassering og sexpress blir av og til brukt synonymt eller som utfyllende betegnelser. Sexpress er en generell betegnelse som kan beskrive både miljøer og enkeltpersoners ulike handlinger, mens seksuell trakassering en juridisk term.

Seksuell trakassering er forbudt, og defineres i loven som:

«enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»

Mange handlinger som oppfattes som sexpress faller inn under seksuell trakassering.

Et vanlig kjennetegn ved sexpress er at den som utøver det har en form for makt over den som utsettes for sexpress.

De ulike formene for makt kan være kjønnet, handle om alder, relasjonen mellom partene eller økonomi. Det kan også være en kombinasjon av ulike aspekter.

Asymmetriske maktforhold er for eksempel en sjef overfor en ansatt, en etablert forfatter overfor en debutant, eller en voksen person med mye penger overfor en ung person som lever på studielån.

Press fra en person som har makt over en annen har effekt fordi vedkommende som opplever sexpress er særlig utsatt eller sårbar i situasjonen. En ansatt vil ikke risikere å komme unåde hos sjefen, en ung debutant vil ikke risikere en fremtidig karriere. Det gjør at det er særlig vanskelig å si nei og sette grenser, eller en kan oppleve at en ikke kan si nei fordi det vil ha konsekvenser.

Sexpress ble første gang et diskusjonstema i norsk offentlighet på begynnelse på 1980-tallet.

Det er spesielt i arbeidslivet sexpress har vært i fokus som et alvorlig problem, og noe som fagforeninger og politikere etter hvert har begynt å ta på alvor.

I 1985 ble «seksuell trakassering på jobben» tatt opp for første gang på LO-kongressen, og på neste kongress i 1989 ble det bestemt at LO skulle «motarbeide seksuell trakassering i arbeidslivet». Her tok senere nestleder i LO Esther Kostøl opp seksuell trakassering som en form for mobbing, og et arbeidsmiljøproblem. I 1993 var det for første gang tilløp til en debatt om seksuell trakassering under LO-kongressen. LO gikk da inn for at et forbud mot seksuell trakassering måtte inn i arbeidsmiljøloven som et eget punkt, og dette skjedde i 1995.

I 2005 vedtok LO-kongressen at de som organisasjon skulle jobbe videre «for at seksuell trakassering ikke forekommer i arbeidslivet, i egen organisasjon eller i samfunnet for øvrig.»

Metoo var en kampanje i sosiale medier som startet i 2017, der kvinner delte historier om overgrep og seksuell trakassering og brukte emneknaggen #metoo. Også her var sexpress og seksuell trakassering i arbeidslivet i fokus.

En rekke profesjoner signerte opprop på sosiale medier og delte sine erfaringer. Fra oktober 2017 til mars 2018 tok 29 yrkesgrupper og 7 andre miljøer initiativ til #metoo-opprop som til sammen ble signert av over 11 000 kvinner og 600 menn. Noen eksempler er: #stilleforopptak (skuespillere), #notonthemenu (restaurantbransjen), og #ikketilforhandling (fagbevegelsen).

• Les mer: metoo

Forventet seksualitet («compulsory sexuality») beskriver den generelle antagelsen eller normative forventningen om at alle mennesker er seksuelle på tilnærmet samme vis. Det vil si en forestilling om at alle mennesker opplever seksuell lyst og seksuell tiltrekning på samme vis og i samme mengde, noe som ikke er tilfellet. Innen forskning på kjønn og seksualitet trekkes dette fram som en av forklaringene på at sexpress forekommer.

Slike normer og forventningen leder til at det kan bli tatt for gitt at andre er seksuelt aktive, eller ønsker å være det på et tidspunkt, og kan gjøre det vanskelig å si nei for den som utsettes for sexpress fordi de kan tenke at de burde være seksuelt aktive eller vise seksuell interesse. Det kan gjelde uansett alder, men for personer i ubalanserte maktrelasjoner eller særlig sårbare grupper som unge mennesker så kan slike seksuelle forventninger både til en selv og i møte med andre gjøre at det kan være vanskelig å forstå hva som skjer eller sette grenser for egen seksualitet.

Forventinger om seksualitet kan gjøre at en tolker kroppslig respons på seksuell tenning som at en person opplever seksuell lyst eller tiltrekning. Det vil si at en som utøver sexpress kan tro at den som opplever sexpress liker det som skjer og ønsker det velkomment, og kanskje den som opplever sexpress selv tror det. «Arousal non-concordance» er det engelske begrepet for når det ikke er en sammenheng mellom kroppslig tenning og subjektiv lystopplevelse. Dette kan skje i situasjoner med sexpress, seksuell trakassering, seksuelt overgrep og voldtekt, at en person som opplever dette kan ha en kropp som responderer med å vise tegn på seksuell tenning eller lyst, men det er ingen indre opplevelse av sexlyst eller seksuell tiltrekning.

Forventninger om seksualitet og manglende kunnskap om forholdet mellom kroppslig seksuell tenning og indre opplevelse av sexlyst kan sammen gjøre det utfordrende for personer som opplever sexpress å forstå hva som skjer og sette grenser. Det kan også brukes som psykisk sexpress mot en person at det er kroppslig seksuell tenning.

Sexpress handler om makt og asymmetriske relasjoner, men det kan også handle om forventninger om seksualitet og manglende forståelse for forholdet mellom kroppens tenningsrespons og subjektiv lystopplevelse.

• seksuell trakassering
• metoo
• arbeidsmiljøloven
• likestilling
• kvinnebevegelsens historie

• Finch, J. (2023, 15. mars). Arousal Non-concordance and Involuntary Sexual Response. Centre for Clinical Psychology.
• Korsvik, T. R. (2020). LO og seksuell trakassering 1985-2017: Fra mobbing på jobben til #metoo. Kvinnehistorie.
• Przybylo, E. (2019). Asexual Erotics: Intimate Readings of Compulsory Sexuality. The Ohio State University Press, Columbus.
• Tobiasen, S. Á. (2020, 5. juni). Det aseksuelle potensial. Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.