seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep er i strafferettslig sammenheng seksuell/uanstendig atferd, seksuell handling eller seksuell omgang uten informert samtykke. Loven skal tjene til å beskytte individer som ikke ønsker eller er i stand til å gi slikt samtykke.

Seksuell atferd omfatter blant annet blotting, masturbasjon og fremvisning av pornografiske bilder og filmer.

Seksuell handling innebærer at gjerningsmannen er i berøring med den det går utover, for eksempelved berøring av kjønnsorganer.

Seksuell omgang omfatter blant annet samleie, samleielignende forhold (som kontakt mellom munn og kjønnsorgan) eller masturbering av den andre personen, og er det begrepet som for eksempel brukes om voldtekt og incest og å tvinge barn til å se på masturbasjon.

Ved seksuelle overgrep mot barn utnytter overgriperen barnets avhengighet av, og tillit til, den voksne. Den voksne personen utnytter barnets manglende seksuelle erfaring og modning til å tilfredsstille egne behov. Barnet kan også bli utsatt for «grooming» et nytt begrep som innebærer å mykgjøre, det vil si å gjøre barnet villig via gaver, positiv oppmerksomhet eller andre bestikkelser. Dette kan også skje via internett eller mobiltelefon. Barns manglende erfaringer gjør det vanskelig eller umulig for dem å vite hva som egentlig foregår, og det er derfor alltid overgriperen som har ansvaret selv om barnet ikke har protestert eller motsatt seg det som har foregått.

Den seksuelle lavalder i Norge er 16 år. Seksuell kontakt med barn under denne alderen medfører derfor straff, og straffen er enda strengere når det gjelder seksuell omgang med barn under 14 år.

Etter hvert er en blitt klar over at mindreårige overgripere (14–16 år) ikke sjelden kan stå bak overgrep mot andre mindreårige. Slike overgripere har ofte tidligere vist adferdsforstyrrelser eller antisosial adferd av ulike slag. Alle typer overgrep er vanskelig å snakke om og frykt, skam og tabuer gjør at disse sakene ofte forblir uoppklart.

Man har ikke sikre tall når det gjelder forekomst av seksuelle overgrep i befolkningen. Tidligere norske studier som omfatter seksuelle overgrep konkluderer med varierende prevalens for seksuelle overgrep mot barn under 18 år. En intervjuundersøkelse utført av Thoresen og Hjemdal ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra 2014,  fant at ti prosent av jentene og fire prosent av guttene hadde opplevet å bli lurt, lokket, tvunget eller truet til seksuelle handlinger med en minst fem år eldre person før de hadde fylt 13 år. Videre hadde fem prosent av jentene og en prosent av guttene vært utsatt for voldtekt i form av tvang til samleie, oralsex, analsex eller penetrasjon med objekter ved bruk av makt eller trusler om å skade, før de var blitt 18 år.

Også internasjonalt varierer tallene for prevalens av seksuelle overgrep. I en gjennomgang av studier fra 21 land, fant man at prevalenstall for seksuelle overgrep varierte mellom 7–36 prosent for jenter og 3–29 prosent for gutter. (Den store variasjonen i slike studier forklares blant annet med bruk av ulike definisjoner for overgrepets art.) En annen undersøkelse viste at ti prosent av kvinner som levde i et parforhold, rapporterte seksuelt misbruk av voldelig ektemann.

Plager som utvikler seg i de nærmeste uker og måneder etter et seksuelt overgrep, kan være underlivsproblemer med infeksjon og smerter. Etter analt seksuelt overgrep kan personen være plaget av smerter i endetarm eller ved avføring, og etter oralt seksuelt overgrep kan det være kvalme, spisevansker og svelgebesvær. Generelle muskelsmerter, tretthet, psykiske og psykosomatiske manifestasjoner kan også opptre, både like etter overgrepet og over tid.

Psykiske ettervirkninger kan omfatte hyppige ufrivillige gjenopplevelser av traumet, både i våken tilstand eller under søvn. Symptomene kan være langvarige og kalles da tilpasningsforstyrrelse eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dette kan vise seg som en kronisk angstreaksjon hvor personen blir redd for å se igjen stedet der det skjedde eller å bli minnet om det. Isolasjonstendens, tilbaketrekning og manglende interesse for aktiviteter kan forekomme. Mange undersøkelser viser også at ofre for seksuelle overgrep har en stor risiko for å gripe til selvdestruktiv atferd, slik som selvskading, selvmordsforsøk eller perioder med misbruk av alkohol og/eller medikamenter. Seksuelle overgrep øker derfor risiko for utvikling av psykiske lidelser.

• strafferett
• rettsmedisin
• voldtekt