I strafferettslig sammenheng brukes begrepene seksuell/uanstendig atferd, seksuell handling eller seksuell omgang. Loven skal tjene til å beskytte individer som ikke ønsker eller er i stand til å gi informert samtykke. Seksuell atferd omfatter bl.a. blotting, masturbasjon og fremvisning av pornografiske bilder og filmer. Seksuell handling innebærer at gjerningsmannen er i berøring med den det går utover, f.eks.ved berøring av kjønnsorganer. Seksuell omgang omfatter blant annet samleie, samleielignende forhold (som kontakt mellom munn og kjønnsorgan) eller masturbering av den andre personen, og er det begrepet som for eksempel brukes om voldtekt og incest og å tvinge barn til å se på masturbasjon. Ved seksuelle overgrep mot barn utnytter overgriperen barnets avhengighet av, og tillit til, den voksne. Den voksne personen utnytter barnets manglende seksuelle erfaring og modning til å tilfredsstille egne behov. Barnet kan også bli utsatt for «grooming» et nytt begrep som innebærer å mykgjøre, dvs. å gjøre barnet villig via gaver, positiv oppmerksomhet eller andre bestikkelser. Dette kan også skje via internett eller mobiltelefon. Barns manglende erfaringer gjør det vanskelig eller umulig for dem å vite hva som egentlig foregår, og det er derfor alltid overgriperen som har ansvaret selv om barnet ikke har protestert eller motsatt seg det som har foregått. Den seksuelle lavalder i Norge er 16 år. Seksuell kontakt med barn under denne alderen medfører derfor straff, og straffen er enda strengere når det gjelder seksuell omgang med barn under 14 år.

Etter hvert er en blitt klar over at mindreårige overgripere (14–16 år) ikke sjelden kan stå bak overgrep mot andre mindreårige. Slike overgripere har ofte tidligere vist adferdsforstyrrelser eller antisosial adferd av ulike slag. Alle typer overgrep er vanskelig å snakke om og frykt, skam og tabuer gjør at disse sakene ofte forblir uoppklart.

Man har ikke sikre tall når det gjelder forekomst av seksuelle overgrep i befolkningen. Tidligere norske studier som omfatter seksuelle overgrep konkluderer med varierende prevalens for seksuelle overgrep mot barn under 18 år. En studie fra 1986 konkluderte med at 19 % kvinner og 14 % menn var utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år. En annen studie fra 1994 benyttet en annen definisjon (gjentatte overgrep med minst genital berøring) og fant lavere prevalenstall; 5 % for jenter og 1 % for gutter. Også internasjonalt varierer tallene for prevalens av seksuelle overgrep. I en gjennomgang av studier fra 21 land, fant man at prevalenstall for seksuelle overgrep varierte mellom 7–36 % for jenter og 3–29 % for gutter. (Den store variasjonen i slike studier forklares bl.a. med bruk av ulike definisjoner for overgrepets art.) En annen undersøkelse viste at 10 % av kvinner som levde i et parforhold, rapporterte seksuelt misbruk av voldelig ektemann.

Plager som utvikler seg i de nærmeste uker og måneder etter et seksuelt overgrep, kan være underlivsproblemer med infeksjon og smerter. Etter analt seksuelt overgrep kan personen være plaget av smerter i endetarm eller ved avføring, og etter oralt seksuelt overgrep kan det være kvalme, spisevansker og svelgebesvær. Generelle muskelsmerter, tretthet, psykiske og psykosomatiske manifestasjoner kan også opptre, både like etter overgrepet og over tid.

Psykiske ettervirkninger kan omfatte hyppige ufrivillige gjenopplevelser av traumet, både i våken tilstand eller under søvn. Symptomene kan være langvarige og kalles da tilpasningsforstyrrelse eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dette kan vise seg som en kronisk angstreaksjon hvor personen blir redd for å se igjen stedet der det skjedde eller å bli minnet om det. Isolasjonstendens, tilbaketrekning og manglende interesse for aktiviteter kan forekomme. Mange undersøkelser viser også at ofre for seksuelle overgrep har en stor risiko for å gripe til selvdestruktiv atferd, slik som selvskading, selvmordsforsøk eller perioder med misbruk av alkohol og/eller medikamenter. Seksuelle overgrep øker derfor risiko for utvikling av psykiske lidelser.

Mange tegn og symptomer hos barn og ungdom kan være varsel om at de har vært seksuelt misbrukt. Dette omfatter medisinske tegn, slik som skader eller blødninger i kjønnsorganer eller endetarm, seksuelt overførbare sykdommer, utflod, hevelse eller irritasjon av ytre kjønnsorgan (men dette kan også være et resultat av dårlig hygiene hos små barn), skader og utvidelse av skjeden og/eller endetarmen.

Tegn til selvpåførte skader, f.eks. brenning, kutt, selvmordsforsøk, og svangerskap, kan også forekomme hos mindreårige sammen med f.eks. psykosomatiske og atferdsmessige symptomer som stadige, uforklarlige smerter i magen, kjønnsorganer eller hodet. Som hos voksne er smertene ofte lokalisert til den kroppsdelen som er blitt misbrukt.

Andre tegn kan være spiseforstyrrelser, vektproblemer, ufrivillig vannlating (enurese) og avgang av avføring (enkoprese), forstoppelse, smertefulle avføringer, angst, nattlige mareritt, uvanlig sterk frykt for kroppslig berøring (f.eks. ved legeundersøkelse), plutselig endring i skoleprestasjoner, skulking, rømming fra hjemmet, hysteriske anfall, besvimelser, depresjon, tilbaketrekning fra kamerater eller at man nekter å delta i dusjing. Barnet eller den unge viser ofte påfallende mye viten om seksuelle handlinger og språk.

Seksuelt misbruk kan derfor være en mulig årsak når barn har symptomer som det ellers ikke er en naturlig forklaring på.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.