tRNA, korte (ca. 80 nukleotider lange) RNA-molekyler som brukes i proteinsyntesen. I den ene enden av tRNA-molekylene er en sekvens på tre basepar, antikodon, som må passe til den tilsvarende (komplementære) sekvensen på mRNA under proteinsyntesen på ribosomet. I den andre enden av tRNA er festet en aminosyre. En gruppe enzymer kalt aminosyre-tRNA-syntetaser hekter aminosyrene på tRNA-molekylene og sørger for at de ulike tRNA-molekylene får hektet på riktig aminosyre. Med en viss rett kan man si at det er her sammenkoblingen av baserekkefølge (i antikodon) og aminosyre skjer, med andre ord at det er her translasjonen egentlig skjer. Se RNA.
tRNA. Basesekvensen i mRNA oversettes til aminosyrerekkefølge i protein ved hjelp av to adaptere (tilpasningsmolekyler) som virker etter hverandre. Den første adapteren er enzymet aminosyre-tRNA-syntetase, som kobler aminosyrene til riktig tRNA-molekyl. Det er forskjellige utgaver av enzymet for de ulike aminosyrene. Figuren viser skjematisk enzymet som katalyserer bindingen av aminosyren tryptofan til riktig tRNA. Merk at enzymet har lommer der tryptofan og tRNA passer inn og blir liggende i egnet posisjon for sammenkoblingen. Selve koblingen krever tilførsel av energi, som oppnås ved spalting av det energirike molekylet adenosintrifosfat (ATP). Den andre adapteren er tRNA-molekylet. I motsatt ende av der aminosyren er koblet, har tRNA tre baser (anticodon) som ligger etter hverandre i posisjon til å pares med komplimentære baser på mRNA (codon). Baseparingen følger regelen om at C pares med G og A med U (eller T i DNA). Vi ser at rekkefølgen UGG på mRNA fører til at tRNA med tryptofan fester seg, det vil si at UGG (TGG) koder for tryptofan.
tRNA av ALa, KF-arkiv/Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.