ribosom

Skjematisk tegning av et polyribosom.

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Ribosom er små organeller som er viktige for proteinsyntesen og som finnes i alle typer celler. Hver celle inneholder mange millioner ribosomer. Ribosomer består av to underenheter: en stor og en liten. Begge underenhetene er bygd opp av en spesiell type RNA-molekyler og proteiner. De to ribosomdelen deles opp og settes sammen hver gang en ny streng av polypeptider skal lages. Det er visse ulikehter mellom ribosomene i bakterieceller (prokaryoter) og i plante- og dyreceller (eukaryoter). Noen typer antibiotika utnytter denne forskjellen ved at de bare angriper prokaryote ribosomer, mens de ikke rammer eukaryote ribosomer.

Faktaboks

Uttale
ribosˈom
Etymologi

av ribonukleinsyre og gresk soma, 'kropp'

Også kjent som

engelsk ribosome

I bakterier består den store underenheten av et stort og et lite RNA-molekyl og 34 forskjellige proteiner, den lille underenheten av et stort RNA-molekyl og 21 proteiner. Ribosomene i plante- og dyreceller er litt større enn bakterieribosomene.

Eukaryote ribosomer

Figuren viser hvordan en polypeptidkjede forlenges på ribosomet. Tre aminosyrer er allerede hektet sammen og henger på tRNA-festet til ribosomets P-sete. Nytt tRNA med aminosyre fester seg til A-setet dersom dets antikodon er komplementært til de tre neste basene (kodon) i mRNA (trinn 1). Bindingen mellom aminosyre 3 og tRNA i P-setet brytes, og det dannes i stedet en peptidbinding mellom aminosyre 3 og 4. Samtidig forflytter ribosomet seg tre baser videre langs mRNA (trinn 2). Det tomme tRNA havner i E-setet, hvor det løsner fra ribosomet (trinn 3). Syklusen gjentar seg deretter ved aminosyre 5.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Eukaryote ribosomer er ribosomer hos plante- og dyreceller (eukaryote celler).

Produksjon av ribosomene

Eukaryote ribosomer består av over 80 ulike proteiner og fire ulike RNA-molekyler, såkalt ribosomalt RNA eller rRNA. Ribosomene samles sammen til nesten ferdige produkter inne i cellekjernenkjernelegemet (nukleolus). Deretter transporteres de til cytosol gjennom kjerneporene. Hver celle inneholder mange millioner ribosomer.

Rolle i proteinsyntesen

Budbringer-RNA (mRNA), som kommer fra cellekjernen og inneholder informasjon om rekkefølgen av aminosyrer i et protein, kobler seg til ribosomet. Avlesingen av mRNA skjer ved at ribosomet beveger seg langs mRNA-tråden og leser av tre og tre baser i mRNA. Tre baser som hører sammen kalles for en triplett eller et kodon. For hver basetriplett settes det inn et lite RNA-molekyl kalt tRNA (transfer-RNA) med en basetriplett (antikodon) som er komplementær til kodon-basetripletten. I den andre enden av tRNA-molekylet henger en aminosyre som er hektet på tRNA ved hjelp av enzymer kalt aminosyre-tRNA-syntetaser. Disse enzymene sørger for at de ulike aminosyrene hektes på riktige tRNA-molekyler.

På ribosomet er det plass til to tRNA-molekyler av gangen. De sitter i hver sine «seter» på ribosomet, kalt A-setet, P-setet og E-setet. I P-setet sitter tRNA med den voksende kjeden av aminosyrer. P kommer av peptid, det vil si aminosyrer som er hektet sammen i en kjede. Et tRNA-molekyl som har basetriplett som passer til neste kodon og med tilhørende aminosyre, fester seg i A-setet. Nå løsner ribosomet bindingen mellom peptidet og tRNA-molekylet i P-setet og overfører peptidet til aminosyren i A-setet under dannelse av en peptidbinding. Dermed er peptidet forlenget med én aminosyre.

Ribosomet beveger seg tre baser videre på mRNA. Det tomme tRNA-molekylet i P-setet overføres dermed til E-setet, hvorfra det løsner. Samtidig forflyttes tRNA-molekylet med den forlengede peptidkjeden over i P-setet, og A-setet er klart til å ta imot neste tRNA-molekyl.

Prokaryote ribosomer

Disse er noe mindre enn eukaryote ribosomer og skiller seg fra disse med hensyn til antall, størrelse og struktur av proteiner og rRNA-molekyler, men mekanismene for proteinsyntesen er den samme.

Ribosomer og antibiotika

Ulikhetene mellom eukaryote og prokaryote ribosomer er store nok til at ulike små molekyler kan feste seg til og blokkere proteinsyntesen på prokaryote ribosomer uten å påvirke de eukaryote. Slike stoffer vil dermed selektivt hemme vekst av prokaryote organismer (bakterier). Eksempler på slike stoffer er antibiotika som tetrasykliner, kloramfenikol, erytromycin og streptomycin. De virker på ulike steg i proteinsyntesen, for eksempel blokkerer tetrasyklinene binding av tRNA til A-setet, mens kloramfenikol hemmer katalysering av peptidbindingen.

Antibiotika virker ikke bare på prokaryote celler, men også på mitokondriene i eukaryote celler, som har sitt eget DNA og egne ribosomer for proteinsyntese. Disse ribosomene ligner prokaryote ribosomer og er følsomme for de antibiotiske stoffene som virker på bakterielle ribosomer. Molekyler som hemmer eukaryote ribosomer, brukes som cellegifter for å hemme vekst og deling av våre egne celler, spesielt i forbindelse med kreftbehandling. Eksempler på slike cellegifter er puromycin, cykloheximid og anisomycin.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg