Tilbakefallsfeber, infeksjon som gir sepsis (blodforgiftning) med tilbakevendende feberanfall. Sykdommen overføres enten med lus eller med flått.

Lusbåren tilbakefallsfeber forårsaket av bakterien Borrelia recurrentis har ofte forårsaket epidemier under kriger og i fange- og flyktningleire. Mennesker er reservoaret for bakterien. Etiopia er det landet hvor man i siste del av 1900-tallet hadde mest lusbåren tilbakefallsfeber, dels i form av begrensede utbrudd og dels i form av omfattende epidemier.

Pasientene har høy feber og ofte symptomer fra en rekke organer. Pasientene har ofte feberfrie perioder på ca. en uke mellom sykdomsperiodene (derav navnet tilbakefallsfeber).

Diagnosen sikres ved påvisning av typiske bakterier i blodutstryk.

Uten behandling dør mange pasienter (10–70 %) med hjertekomplikasjoner, hjerneblødning og leversvikt som viktigste dødsårsaker. Den enkelte pasient behandles med antibiotika, men for å få kontroll over epidemier er vektorkontroll med avlusing og lusutrydding like viktig.

Flåttoverført tilbakefallsfeber forekommer til enhver tid i Afrika og Sør-Amerika. Flere Borrelia-arter kan være årsaken, vanligst Borrelia duttoni. Sykdomsbildet skiller seg noe fra det man ser ved den epidemiske formen, vanligvis med kortere sykdomsperioder og mindre alvorlige manifestasjoner. Tilbakefallsfeber av denne typen er sett noen få ganger i Norge hos personer som er blitt smittet i Afrika. Diagnostikk og behandling er som ved den lusoverførte typen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.