sepsis

Sepsis, også kalt blodforgiftning, er livstruende organsvikt utløst av sannsynlig eller påvist infeksjon.

Faktaboks

Uttale
sˈepsis
Etymologi
gresk ‘forråtnelse’, av sepein, ‘få til å råtne’

Organsvikten er forårsaket av en ubalansert immunrespons som påvirker flere av kroppens vitale organer. Sepsis kan derfor gi svikt i blant annet respirasjon, sirkulasjon, koagulasjon, leverfunksjon, nyrefunksjon, og kan gi endret bevissthetsnivå. Denne type multiorgansvikt forekommer også ved andre alvorlige betennelsestilstander som ikke skyldes infeksjon.

Kriterier

For å avgjøre om pasienten fyller kriteriene for diagnosen sepsis, slik at rask behandling kan startes, er det etablert noen enkle kriterier for organdysfunksjon.

Det ene systemet kalles SIRS (systemic inflammatory response syndrome) og har vært i bruk i lang tid. Det andre kalles SOFA (sequential organ failure assessment) og er fortsatt i ferd med å bli innført.

Internasjonalt anbefales i dag at man bruker en forenklet versjon av SOFA, som betegnes quickSOFA eller qSOFA, når man utenfor sykehus, i mottaksavdelinger og på ordinære sengeposter står overfor en pasient som man mistenker å ha sepsis.

Ifølge qSOFA-kriteriene har pasienten sepsis hvis pasienten har klinisk infeksjon og minst to av følgende tre kriterier oppfylt: Respirasjonsfrekvens over 22, endret mental status og systolisk blodtrykk under 100.

SOFA-kriteriene, som er anbefalt internasjonalt, er strengere enn SIRS-kriteriene, og det pågår en diskusjon i fagmiljøene om de nye SOFA-kriteriene fører til underdiagnostisering av sepsis. Det er viktig å være klar over at SIRS og SOFA er uspesifikke måleverktøy som kan slå ut ved andre alvorlige betennelsestilstander enn infeksjon, og som vil kreve andre spesifikke behandlingstiltak.

Ytterligere diagnostikk

Mikrobiologisk diagnostikk

I de fleste tilfeller vil sepsis være utløst av bakterier, en sjelden gang av sopp, i blodet, og man tilstreber alltid å få tatt to eller flere blodkulturer før oppstart av antibiotikabehandling. Dette for å finne infeksjonsårsaken (agens), og for å fastslå hvilke antibiotika som er virksomme (etter resistensbestemmelse).

Infeksjonen har alltid en inngangsport (primærfokus), ofte i urinveier, luftveier, hud og tarmkanalen. Derfor tar man prøver fra disse lokalisasjoner, i tillegg til blodkulturer.

Andre Laboratorieprøver og undersøkelser

En rekke laboratorieprøver er aktuelle: CRP, hvite blodlegemer, SR, kreatinin, glukose, laktat med flere. Høy laktatverdi i blod er en sikker sepsismarkør.

Andre undersøkelser, som røntgenundersøkelser, er også nesten alltid aktuelle, men må ikke forsinke start av antibiotikabehandling.

NB! Når det gjelder alle undersøkelser bortsett fra blodkulturer, så skal stabilisering og rask behandlingsstart alltid prioriteres framfor forsinkende prosedyrer.

Behandling

Behandlingen kan grovt inndeles i antibiotika behandling, organstøttende behandling og andre tiltak.

Antibiotikabehandling

Antibiotika må raskt innsettes, helst etter at blodkulturer og andre mikrobielle prøver er tatt. Standardbehandling i Norge når utgangspunktet for infeksjonen er ukjent, er kombinasjonsbehandling med benzylpenicillin og et aminoglykosid. Det er viktig at antibiotika doseres høyt ved sepsis fordi distribusjonsvolumet for enkelte antibiotika er økt.

Har man et sikkert eller et antatt primærfokus som utgangspunkt for infeksjonen, må antibiotikaregimet justeres og ta sikte på å være effektivt mot bakterier som erfaringsmessig kommer fra det antatte primærfokus. Eksempelvis vil sepsis med bakterier fra urinveiene kreve et annet antibiotikaregime enn sepsis utgående fra infeksjon i tarmkanalen. Antibiotikaregimet vil også ofte bli justert når den ansvarlige mikroben er identifisert, det vil si når svar på blodkulturer og resistensbestemmelse foreligger.

Organstøttende behandling

Eksempler på ulike organstøttende tiltak som stabiliserer tilstanden og som er en essensiell del av behandlingen:

  • Sirkulasjon og blodtrykk må bedres gjennom tilførsel av store væskemengder (krystalloider).
  • Medikamenter må i tillegg gis for å øke blodtrykket og for å få tilfredsstillende sirkulasjon i nyrer og andre organer.
  • Respirasjon må bedres gjennom oksygentilførsel – og ofte respiratorbehandling.
  • Glukose må gis intravenøst for å unngå hypoglykemi.
  • Kortikosteroider må vurderes ved septisk sjokk.

Andre tiltak

I noen tilfeller er det viktig å sanere primærfokus som et viktig ledd i behandlingen. For eksempel kirurgisk tømming av en abscess, dersom abscessen er sannsynlig utgangspunkt for bakteriene i blod.

Prognose

Prognosen ved sepsis avhenger av mange faktorer, blant annet av bakteriologisk agens, hvor raskt effektiv behandling innsettes, den organstøttende behandlingen, pasientens alder og andre faktorer. Utvikles septisk sjokk, er prognosen dårlig, og flere undersøkelser viser en mortalitet på om lag 40 prosent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg