Sepsis er en livstruende klinisk tilstand med organsvikt forårsaket av kroppens respons på en infeksjon. Sepsis er et syndrom som påvirker fysiologiske, biologiske og biokjemiske funksjoner i kroppen.

Faktaboks

Uttale
sˈepsis
Etymologi
gresk ‘forråtnelse’, av sepein, ‘få til å råtne’
Også kjent som

blodforgiftning

Sepsis har varierende alvorlighetsgrad som spenner fra infeksjon og bakteriemi til sepsis og septisk sjokk, noe som kan føre til flerorgansvikt og død. Alle pasienter med infeksjon eller bakteriemi er i fare for å utvikle sepsis.

Organsvikten er forårsaket av en ubalansert immunrespons som påvirker flere av kroppens livsviktige organer. Sepsis kan derfor gi svikt i blant annet respirasjon, sirkulasjon, koagulasjon, leverfunksjon, nyrefunksjon, og kan gi endret bevissthetsnivå. Denne type flerorgansvikt forekommer også ved andre alvorlige betennelsestilstander som ikke skyldes infeksjon.

Kriterier

Symptomer og tegn hos en pasienten kan i starten av et sykdomsforløp være vage. Pasienter med mistenkt eller dokumentert sepsis har typisk lavt blodtrykk, høy hjertefrekvens, feber og forhøyet antall hvite blodceller i blodet (leukocytose). For å avgjøre om pasientens tilstand oppfyller diagnosen sepsis, slik at rask behandling kan startes, er det etablert noen enkle kriterier for vurdering av organdysfunksjon.

Det anbefales i dag å bruke vurderingsskalaene quickSOFA eller NEWS når man står overfor en pasient man mistenkerhar sepsis. Ifølge qSOFA-kriteriene har pasienten sepsis hvis pasienten har klinisk infeksjon og minst to av følgende tre kriterier oppfylt:

  • pustefrekvens ≥22/minutt
  • endret mental status
  • systolisk blodtrykk ≤100 mmHg

Det systemiske inflammatoriske responssyndromet (SIRS) er ikke lenger inkludert i definisjonen siden det ikke alltid er forårsaket av infeksjon.

Septisk sjokk

Septisk sjokk er en alvorlig tilstand med sepsis komplisert med akutt sirkulasjonssvikt hvor kroppens blodforsyning er utilstrekkelig til å møte cellenes og organenes behov. Septisk sjokk er forbundet med større risiko for død enn sepsis alene.

Ytterligere diagnostikk

Mikrobiologisk diagnostikk

Sepsis utløses av at bakterier, eller andre mikroorganismer, kommer over i blodet, og man ønsker å få tatt blodkulturer før oppstart av antibiotikabehandling. Dette for å finne infeksjonsårsaken (agens), og for å fastslå hvilke antibiotika som er virksomme (etter resistensbestemmelse).

I de fleste tilfellene av sepsis er det pasientens egne bakterier som er årsaken. Infeksjonen har ofte sin opprinnelse (primærfokus) i urinveier, luftveier, hud eller tarmkanalen. Derfor tar man prøver fra disse lokalisasjonene, i tillegg til blodkulturer.

Andre laboratorieprøver og undersøkelser

En rekke laboratorieprøver er aktuelle: CRP, hvite blodceller, SR, kreatinin, glukose, laktat med flere.

Andre undersøkelser, som røntgenundersøkelser, er også nesten alltid aktuelle, men må ikke forsinke start av antibiotikabehandling.

Bortsett fra blodkulturer skal stabilisering og rask behandlingsstart alltid prioriteres framfor forsinkende prosedyrer.

Behandling

Behandlingen kan grovt inndeles i antibiotikabehandling, organstøttende behandling og andre tiltak.

Antibiotikabehandling

Antibiotika må gis så tidlig som mulig i sykdomsforløpet, helst etter at blodkulturer og andre mikrobielle prøver er tatt. Kombinasjonen av et smalspektret betalaktamantibiotikum og aminoglykosid er førstevalg i norske retningslinjer som antibiotikabehandling av de fleste alvorlige infeksjoner.

Har man et sikkert eller et antatt primærfokus som utgangspunkt for infeksjonen, må antibiotikaregimet justeres og ta sikte på å være effektivt mot bakterier som erfaringsmessig kommer fra det antatte primærfokus. Eksempelvis vil sepsis med bakterier fra urinveiene kreve et annet antibiotikaregime enn sepsis utgående fra infeksjon i tarmkanalen. Antibiotikaregimet vil også ofte bli justert når den ansvarlige mikroben er identifisert, det vil si når svar på blodkulturer og resistensbestemmelse foreligger.

Organstøttende behandling

Eksempler på ulike organstøttende tiltak som stabiliserer tilstanden og som er en essensiell del av behandlingen:

  • Sirkulasjon og blodtrykk kan bedres gjennom tilførsel av væske (krystalloider).
  • Medikamenter kan gis for å øke blodtrykket og for å få tilfredsstillende sirkulasjon i nyrer og andre organer.
  • Respirasjonen kan bedres gjennom oksygentilførsel – og ofte respiratorbehandling.
  • Glukose kan gis intravenøst for å unngå hypoglykemi.
  • Kortikosteroider vurderes ved septisk sjokk.

Andre tiltak

I noen tilfeller er det viktig å sanere primærfokus som et viktig ledd i behandlingen. For eksempel kirurgisk tømming av en abscess, dersom abscessen er sannsynlig utgangspunkt for bakteriene i blodet.

Prognose

Prognosen ved sepsis avhenger av mange faktorer, blant annet av bakteriologisk agens, hvor raskt effektiv behandling innsettes, den organstøttende behandlingen, andre sykdommer, og pasientens alder og grunntilstand. Utvikles septisk sjokk, er prognosen dårlig, og flere undersøkelser viser en dødelighet på om lag 40 prosent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg