Psykiske lidelser, sykdommer og lidelser av psykisk eller mental karakter; ofte medfører de endret oppførsel og væremåte hos pasienten. Årsaken kan være genetisk, fysiokjemisk, psykologisk eller sosial. De psykiske lidelsene er klassifisert etter International Classification of Diseases and related health problems, ICD-10.

Omkring 20 % av befolkningen vil til enhver tid lide av en psykisk lidelse. Angstlidelser inkludert fobi, rusmiddelmisbruk (alkohol, narkotika) og stemningslidelser (spesielt depresjoner) utgjør tallmessig de største gruppene. Psykosomatiske lidelser, panikklidelse, schizofreni og depresjoner har hyppigst kontakt med primærhelsetjenesten. Den psykiatriske sykelighet er like stor blant kvinner og menn, men uttrykksformen er noe forskjellig. Kvinner har noe oftere angst, depresjoner og psykosomatiske lidelser, mens menn oftere har alkohol- og stoffmisbruk og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Det er høy forekomst av psykiske lidelser hos separerte og skilte. Forekomst av psykiske lidelser er også større blant mennesker i de laveste sosiale lag tilsvarende det som også sees for legemlig sykdom.

Flertallet av de psykiske lidelser diagnostiseres og behandles av primærhelsetjenesten. Mangel på entydige biologiske prøver som kan gi diagnosen, gjør at psykiatrisk diagnostikk i stor grad vektlegger beskrivelse av pasientens plager og atferdsmønster (DSM-systemet). En systematisk innlevende samtale om pasientens problemer er fortsatt det viktigste diagnostiske enkelttiltak. Men for å lette dette arbeidet og sikre at viktige forhold ikke oversees, er det tilgjengelig strukturerte intervjuer som allmennlegen kan bruke. Spesialister bruker mer omfattende metoder. Blodprøver og spesialundersøkelser av hjernen (for eksempel elektroencefalografi (EEG), magnetisk resonanstomografi (MR)) brukes i noen grad først og fremst for å utelukke andre sykdommer som forklaring på pasientens plager (organiske psykiske lidelser). Undersøkelse av kognitive funksjoner (hjerneskade) ved nevropsykologiske metoder brukes stadig mer (kognitiv nevropsykologi). Kroppsundersøkelser ved fysioterapeut gjøres av og til, spesielt ved psykosomatiske lidelser som involverer muskulatur.

Behandling av psykiske lidelser varierer avhengig av hva slags lidelse det er. Samtalebehandling (psykoterapi), individuelt eller i grupper, og medikamenter (psykofarmaka) er de to viktigste behandlingsformene. Kroppsorienterte behandlingsmetoder som for eksempel autogen trening, anvendt avspenning og psykomotorisk fysioterapi brukes noe, spesielt ved angst, tvang, dissosiative, stressrelaterte og somatoforme (psykosomatiske) lidelser. Ved lidelser med betydelig svikt i sosial funksjon vil ulike former for sosial ferdighetstrening ofte bli brukt i tillegg. Foruten psykiatere vil kliniske psykologer, psykiatriske sykepleiere, sosionomer og spesialutdannede fysioterapeuter kunne inngå i behandlingen avhengig av problemstilling og kvalifikasjoner. I institusjoner vil ergoterapeuter og miljøarbeidere også ofte være med i behandlingen.

De fleste behandlinger foregår ambulant uten at pasienten er innlagt. Men ved alvorlige psykiske lidelser (psykoser, alvorlige personlighetsforstyrrelser) og ved selvmordsfare vil innleggelse i institusjon komme på tale (administrativ observasjon). Psykiatrisk undersøkelse og behandling vil i de aller fleste tilfeller bygge på frivillighet. Men ved alvorlige tilstander (psykoser), hvor pasienten på grunn av sin psykiske lidelse ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv, og dette vurderes som en risiko for at vedkommende kan lide overlast, skade seg selv eller andre eller bli markert verre, kan tvangsbehandling iverksettes. Tvangsbehandling kan bare gjennomføres overfor pasienter som er innlagt i henhold til § 3 i lov om psykisk helsevern.

Lovgivning, se psykisk helsevern.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.