Voxel er den minste volumenheten i et tredimensjonalt digitalt bilde. Hver voxel har sin spesifikke plassering i rommet med egne koordinater, og inneholder skalerbar informasjon om for eksempel tetthet, gråtone, farge, intensitet eller strømningshastighet. Derved gis det mulighet for en presis bildeanalyse og bearbeiding av de komplekse dataene som produseres med CT, MR, nukleærmedisin eller ultralyd.

Faktaboks

Etymologi
Voxel, av engelsk "vo" (volume) og "el" (element). Voxel er volumekvivalenten til piksel, av engelsk "pixel" (picture element).

Oppløsningen i et todimensjonalt bilde bedres når pikseltettheten øker. Forenklet kan man si at jo mindre pikslene er, jo skarpere blir bildet. Størrelsen på hver enkelt piksel avhenger av bildematrisen (antallet piksler eller bildeelementer som skjermbildet er bygd opp av) og størrelsen på selve bildefeltet.

Den enkelte voxelen i et tredimensjonalt bilde avhenger av bildestørrelsen, bildematrisen og snittykkelsen. Når det tredimensjonale bildeelementet har form som en terning sies voxelen å være isotrop. Høyden er da lik bredde og lengde og er definert av bildematrisen. Voxelen kalles anisotrop når det har form som et rett prisme. Høyden er da lik snittykkelsen mens endeflatene er definert av bildematrisen. Med snittykkelsen i et CT-bilde menes tykkelsen av den vevsskiven som røntgenstrålene passerer. For MR defineres snittykkelsen av radiofrekvenspulsens båndbredde og magnetfeltets gradient. Ved tredimensjonalt MR-opptak eksiteres hele vevsvolumet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg