Voxel, tredimensjonalt billedelement; brukes i magnettomografi (MT) og computertomografi (CT) for å beregne volumet av et organ eller område. Volumet av den enkelte voxel er avhengig av billedstørrelsen, billedmatrisen (antall billedelementer (pixler) som skjermbildet er bygd opp av) og snittykkelsen.

Med snittykkelsen i CT menes tykkelsen av den vevsskiven som røntgenstrålene passerer. I MT defineres snittykkelsen av radiofrekvenspulsens båndbredde og magnetfeltets gradient. Ved todimensjonal MT eksiteres kun én bestemt vevsskive, snittykkelsen, og det tredimensjonale billedelementet som kan brukes til tredimensjonal rekonstruksjon, har form som et rett prisme (anisotrop voxel) der høyden er lik snittykkelsen, og endeflatene er definert av billedmatrisen. Ved tredimensjonal MT eksiteres hele vevsvolumet. Snittykkelsen er derfor kun begrenset av billedmatrisen, og det tredimensjonale billedelementet har form som en terning (isotrop voxel) der høyden er lik bredde og lengde definert av billedmatrisen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.