CT, computertomografi, er en radiologisk undersøkelsesmetode for snittfotografering. I en CT-maskin er det et røntgenrør og diametralt monterte røntgendetektorer, som roterer omkring pasienten under bildeopptak. Røntgenstrålens svekkelse i vevene måles i forskjellige vinkler, blir lagret og behandlet av en computer. Deretter bygges det opp et bilde av de forskjellige vevene i et bestemt snitt eller en bestemt «skive». Vevstettheten oppgis i hounsfield (H) enheter.

Moderne CT-undersøkelser kjennetegnes av høy presisjon, skarpe bilder og kort undersøkelsestid på grunn av den svært hurtige rotasjonen av røntgenrøret. I løpet av sekunder får man undersøkt store områder av kroppen. Ved at pasientbordet beveger seg mens røntgenrøret roterer, sendes røntgenstrålene gjennom kroppen i et spiralmønster.

For å forsterke forskjellene mellom ulike vev kan CT-undersøkelsen gjøres med forskjellige røntgenkontrastmidler. I tillegg til vanlige tverrsnittsbilder kan det lages tredimensjonale fremstillinger av kroppens blodårer (CT-angiografi) og andre organer. Maskinen kan også benyttes til å studere det dynamiske kontrastopptaket i organer eller vevsstrukturer over tid, noe som er nyttig ved vurdering av organfunksjon eller for å karakterisere en vevsforandring i kroppen.

Ideen til dette nye prinsippet i utnyttelse av røntgenstrålenes muligheter i medisinsk diagnostikk ble i 1967 fremkastet av den britiske ingeniøren Godfrey Hounsfield. Den praktiske utforming skjedde i samarbeid med røntgenologene James Ambrose og Louis Kreel, og i 1971 var den første computertomografen konstruert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.