Lytisk og lysogen syklus
Bakterier kan overføre arvestoff ved transduksjon. Ved transduksjon sprøytes arvestoff inn i en bakteriecelle fra en bakteriofag, en type virus. På grunn av bakteriofagers ulike livssyklus kan transduksjon skje på ulike måter. Den ene kalles lytisk syklus og den andre kalles lysogen syklus.
Av /Shutterstock.

Transduksjon er en måte å overføre arvestoff mellom bakterier. Ved transduksjon blir DNA overført fra en bakterie til en annen ved hjelp av en type virus som kalles bakteriofag eller fag.

Faktaboks

Uttale
transduksjˈon
Etymologi
av latin transducere, ‘overføre, bringe igjennom’
Også kjent som

transductio

Det finnes to typer transduksjon: generell transduksjon og spesiell transduksjon og forskjellen mellom dem skyldes at bakteriofager har ulik livssyklus. De kan gjennomgå en lytisk syklus hvor de former seg i vertsbakterien, dreper denne, kommer seg ut og infiserer nye bakterier. Noen fager har imidlertid i tillegg en lysogen syklus hvor de kopler seg inn på et bestemt sted på vertens kromosom. Her kan den kan sitte i mange generasjoner før den frigjøres og går gjennom en lytisk syklus.

Ved generell transduksjon kan i prinsippet et hvilket som helst gen overføres mens ved spesiell transduksjon blir bare helt spesifikke gener overført.

Generell transduksjon

Når en bakteriofag angriper en bakterie, formerer de seg inne i bakterien. De lager kopier av sitt eget DNA samt nødvendige proteiner som til slutt pakkes sammen til ferdige bakteriofager som så sprer seg til nye vertsceller. I prosessen hender det at en og annen bakteriofag pakker inn noe av vertscellens DNA i stedet for sitt eget. Dette kan være et helt tilfeldig stykke av vertens DNA og dermed helt tilfeldige gener. Hvis denne bakteriofagen angriper en ny bakterie, kan det fremmede DNA komme inn og rekombinere med den nye vertens DNA.

Spesiell transduksjon

I spesiell transduksjon overføres bare helt spesifikke gener fra en donorcelle til en mottakercelle. Fenomenet er godt undersøkt ved hjelp av bakteriofagen lamda, som angriper E. coli. Når lamda infiserer E. coli kan den bli integrert i vertscellens kromosom og følge med cellen fra generasjon til generasjon. Så kan den plutselig kuttes ut fra kromosomet og formere seg. Da hender at den tar med seg noe av de genene på kromosomet som ligger nærmest der den er integrert.

Hvis en slik lamda angriper en ny vertcelle kan den overføre det genet den har med seg fra forrige vertscelle (donorcelle) til den nye vertscellen. Dette genet er alltid et som har ligget helt nær det stedet der lamda var integrert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg