kortisoninjeksjon

Bruksområdene for kortisoninjeksjon ved sykdom i bevegelsesapparatet omfatter:

• Revmatiske sykdommer som leddgikt og andre leddsykdommer.
• Senebetennelser (tendinitt)
• Slimposebetennelser (bursitt)

Kortisoninjeksjoner settes vanligvis av en lege, ofte en revmatolog eller ortoped. I noen tilfeller kan ultralydveiledning brukes for å sikre nøyaktig plassering av injeksjonen. Før injeksjonen rengjøres området grundig og bedøves ofte lokalt. Kortison kan også blandes med bedøvelsesmiddel for å lindre smerte etter injeksjonen. Injeksjonen settes med en tynn nål, er vanligvis rask og nesten smertefri. Små barn kan få kortvarig narkose for å unngå uro, angst og smerte.

Det er viktig at det ikke er noen infeksjon tilstede når injeksjoner settes, fordi infeksjoner kan forverres ved kortisonbehandling. Alvorlige komplikasjoner ved kortisoninjeksjon er sjeldne. Vanlige bivirkninger inkluderer:

• Forbigående smerte, litt rødhet og en liten blødning på innstikksstedet.
• Dannelse av et lite søkk og tynn, pigmentfattig hud på injeksjonsstedet (hvis injeksjonsvæske lekker ut i underhuden). Dette kan forebygges ved å komprimere innstikkstedet.
• Uro og redusert søvn et par dager.
• Økt blodsukker hos diabetikere (kan kreve justering av medisinering).

Gjentatte injeksjoner kan svekke vevet, noe som kan føre til at sener ryker (seneruptur) og muskelsvinn (muskelatrofi) ved injeksjonsstedet.

Infeksjon etter innstikk er uvanlig, men risikoen øker ved pågående infeksjon eller et svekket immunforsvar.

Effekten av kortisoninjeksjoner er vanligvis rask og god, og kan vare i uker til måneder. I de fleste tilfeller er én injeksjon tilstrekkelig. Ved behov for gjentatte injeksjoner, bør andre behandlingsmuligheter vurderes.

• revmatiske sykdommer
• kortison