Bakteriofag er virus som angriper bakterier, snylter på dem og formerer seg i dem. 

Som andre virustyper består bakteriofager av et hode og en hale. Hodet består vanligvis av arvemateriale, deoksyribonukleinsyre (DNA) eller ribonukleinsyre (RNA), omgitt av en proteinkappe (kapsid). Halen er et hult proteinrør som ender i en plate med fibre som fester den til bakterien.

Bakteriofagene er meget vertsspesifikke. En bakteriofag (ofte forkortet fag) angriper bare en bestemt bakterieart eller bare bestemte stammer innen arten.

Den fester seg på den mottagelige bakterien med halen, hvorpå spissen trenger inn i bakterien. Fagen sprøyter så sitt arvemateriale inn i bakterien gjennom halen. Nye fager dannes, vertsbakterien kan gå til grunne (lysis) og fagene spres til nye bakterier. Andre ganger blir det en likevektstilstand mellom bakterie og fag (lysogeni). Bakterien kan da delvis forandre seg; i noen tilfeller kan denne endringen være årsak til at visse bakterier forandrer sin anslagskraft (virulens). For eksempel er det en bakteriofag som koder for difteritoksin; det er derfor bare lysogene bakterier av arten Corynebacterium diphteriae som kan forårsake sykdommen difteri.

På grunn av fagenes store spesifisitet kan de brukes til identifikasjon av bakterier ved såkalt fagtyping, særlig av stafylokokker og salmoneller. Bakteriofager bidrar til å gi modeller for å studere virusinfeksjoner. Dessuten har utforskning av fagenes evne til delvis å endre bakterienes arveegenskaper ført til resultater av generell betydning for forståelsen av visse arvelighetsmekanismer. Naturlig nok har man forsøkt å bruke fag i behandlingsøyemed, men slik genterapi er ennå på forsøksstadiet, selv om foreløpig utprøving er lovende. Studiet av bakteriofagene er derfor av største interesse. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.