bakteriofag

Bakteriofag. Skisse av lysogeni og lysis: to måter bakteriofagen kan utvikle seg og fungere på. Etter adsorpsjon av bakteriofagen til vertsbakterien og penetrasjon av fag-DNA, er en av to begivenheter mulig, avhengig av miljømessige stimuli. Ved lysogeni blir bakteriofag-DNA stabilt integrert i kromosomet til vertsbakterien. Ved lysis deler bakteriofagen seg i mange nye bakteriofager, noe som gjør at vertsbakterien dør.

Bakteriofag (3) av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Bakteriofag er virus som angriper bakterier, snylter på dem og formerer seg i dem.

Faktaboks

Uttale
bakteriofˈag
Etymologi
av gresk ‘liten stav’, og fagein, ‘ete’
Også kjent som

fag

Som andre virustyper består bakteriofager av et hode og en hale. Hodet består vanligvis av arvemateriale, deoksyribonukleinsyre (DNA) eller ribonukleinsyre (RNA), omgitt av en proteinkappe (kapsid). Halen er et hult proteinrør som ender i en plate med fibre som fester den til bakterien.

Bakteriofagene er meget vertsspesifikke. En bakteriofag (ofte forkortet fag) angriper bare en bestemt bakterieart eller bare bestemte stammer innen arten.

Den fester seg på den mottagelige bakterien med halen, hvorpå spissen trenger inn i bakterien. Fagen sprøyter så sitt arvemateriale inn i bakterien gjennom halen. Nye fager dannes, vertsbakterien kan gå til grunne (lysis) og fagene spres til nye bakterier. Andre ganger blir det en likevektstilstand mellom bakterie og fag (lysogeni). Bakterien kan da delvis forandre seg; i noen tilfeller kan denne endringen være årsak til at visse bakterier forandrer sin anslagskraft (virulens). For eksempel er det en bakteriofag som koder for difteritoksin; det er derfor bare lysogene bakterier av arten Corynebacterium diphteriae som kan forårsake sykdommen difteri.

På grunn av fagenes store spesifisitet kan de brukes til identifikasjon av bakterier ved såkalt fagtyping, særlig av stafylokokker og salmoneller. Bakteriofager bidrar til å gi modeller for å studere virusinfeksjoner. Dessuten har utforskning av fagenes evne til delvis å endre bakterienes arveegenskaper ført til resultater av generell betydning for forståelsen av visse arvelighetsmekanismer. Naturlig nok har man forsøkt å bruke fag i behandlingsøyemed, men slik genterapi er ennå på forsøksstadiet, selv om foreløpig utprøving er lovende. Studiet av bakteriofagene er derfor av største interesse.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg