Den rettsmedisinske kommisjon

Den rettsmedisinske kommisjon er det veiledende organ for rettsmedisinske spørsmål. Kommisjonen ble opprettet i 1900, den gang med to avdelinger. Dens medlemmer oppnevnes i dag av Justis- og beredskapsdepartementet etter lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 146. Den består i dag av fire faggrupper: Én for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, én for rettspsykiatriske spørsmål, én for rettsgenetikk og én for rettstoksikologi. Virksomheten er regulert i forskrift av 14. mars 2003 nr. 294 om Den rettsmedisinske kommisjon.

Kommisjonen ble opprettet i 1900 etter forslag fra Paul Winge, politilege i Kristiania. På det tidspunktet var den rettsmedisinske virksomheten i Norge regulert etter straffeprosessloven av 1887, men det var et opplevd behov for en sterkere kvalitetskontroll. Winges primære forslag gikk ut på å få opprettet et institutt som kunne foreta de rettsmedisinske forretninger som rettsapparatet hadde bruk for. Det som til slutt ble opprettet var en kommisjon som skulle kontrollere sakkyndige erklæringer som ble avgitt i straffesaker. Det var også strid om hvorvidt rettspsykiatri skulle skilles ut som en egen spesialitet i kommisjonen. Det ble til slutt gjort, og kommisjonen ble opprettet med to avdelinger, en for rettspsykiatri og en for øvrig rettsmedisin.

Kommisjonens hovedoppgave er fremdeles å kvalitetssikre rettsmedisinske erklæringer og sakkyndiges uttalelser i straffesaker. Kopi av rettsmedisinske sakkyndigerklæringer skal legges frem for kommisjonen, som skal kontrollere erklæringene, påpeke feil og mangler, og om nødvendig iverksette egne undersøkelser. Kommisjonen skal også være rådgiver for domstol, parter og sakkyndige samt Justis- og beredskapsdepartementet og Statens helsetilsyn.

Kommisjonen arrangerer årlig kurs for medisinsk sakkyndige i jus, etikk og rettslære for å kvalifisere dem for arbeid for retten. Den avgir årlige beretninger om virksomheten.