Southern blotting er en metode for å undersøke DNA-sekvenser i en DNA-prøve. Metoden brukes for å finne en spesifikk sekvens av interesse, samt størrelsen på DNA-sekvensen.
Southern blotting
Gentest ved «Southern blotting». Påvisning av en genforandring som ødelegger en gjenkjennelsessekvens for et restriksjonsenzym, som i dette tilfellet fører til sykdom. Nøytrale genforandringer kan påvises på samme måte.
Gentest. Prinsippet for «Southern blotting» og hybridisering ved en DNA-analyse. A. Kutting med restriksjonsenzym, elektroforese og blotting. B. Nylonmembran etter blotting, hybridisering og autoradiografi.
Gentest. Påvisning av α1-proteinase-inhibitormangel (ZZ-genotype) ved hjelp av allelspesifikke oligonukleotidprober. Metoden kalles «dot-blot». Membran med bundet test-DNA i hver rute hybridiseres med en oligonukleotidblanding og eksponeres deretter til en røntgenfilm og sverting kommer frem.
Metode
Etter at DNA fra en prøve er isolert, vil restriksjonsenzymer klippe opp DNA-et som deretter skilles etter størrelse ved hjelp av elektroforese gjennom en gel. Deretter vil dobbelttrådet DNA splittes til enkelttrådet, og overføres fra gelen til et filterpapir. Filterpapiret vil så eksponeres for radiomerket DNA (DNA-probe) som er komplementær til sekvensen som en ønsker å finne. Dersom sekvensen en ønsker å finne er tilstede i filteret, vil det hybridisere til det radiomerkede DNA'et. Deretter vil filteret eksponeres for røntgenstråler, og hybridiseringen vil være synlig.
Metoden ble første gang beskrevet av den amerikanske biokjemikeren Ed Southern i 1975 og er sentral i analyse av DNA.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.