Restriksjonsenzymer, enzymer som kutter DNA-molekylet på helt bestemte steder. Hvert restriksjonsenzym kjenner igjen spesifikke DNA-sekvenser og spalter DNA på dette stedet. Gjenkjenningssekvensen består for de fleste enzymer av mellom fire og åtte nukleotider, og er ofte et palindrom. Restriksjonsenzymer finnes naturlig i bakterier og benyttes som et forsvar hos disse ved å bryte ned fremmed DNA som kan komme inn i bakterien ved f.eks. et virusangrep. Bakterien beskytter seg mot sitt eget restriksjonsenzym ved å modifisere sitt eget DNA slik at det ikke gjenkjennes av enzymet. Dette kan skje ved påhekting av en metylgruppe til en av basene i sekvensen. Restriksjonsenzymene er svært viktige redskaper i genspleising, i genetisk diagnostikk, DNA-typing og påvisning av polymorfismer.
Restriksjonsenzymer. Prinsipp for kutting med restriksjonsenzym. Enzymene EcoRI (fra bakterien Escherichia coli), HindIII (fra bakterien Hemophilus influenzae) og PstI (fra bakterien Providencia stuartii) gir klebrige, «sticky», ender etter kutting, mens enzymet HpaI (fra bakterien Hemophilus parainfluenzae) gir butte, «blunt», ender.
Restriksjonsenzymer. av ALa, KF-arkiv/Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.