Akondroplasi er en form for veksthemming som særlig rammer veksten i de lange rørknoklene. Sykdommen har en autosomal dominant arvegang. Det vil si at det er 50 prosent sannsynlighet for at barn av en affisert person vil få sykdommen. Den kan også oppstå ved en ny mutasjon. I Norge fødes ett til to barn med tilstanden hvert år. De fleste av disse har friske foreldre, noe som betyr at sykdommen har oppstått gjennom en ny mutasjon hos barnet

Allerede fra fødselen vil armene og bena være korte i forhold til kroppen. Hodet er forholdsvis stort med en fremstående (prominerende) panne. Den gjennomsnittlige slutthøyden for kvinner er om lag 125 centimeter og for menn om lag 130 centimeter. Både overarmer og ben kan forlenges operativt for å få en bedre kroppsproporsjon.

Årsaken til sykdommen ble klargjort i 1994. På kromosom  4 finnes et gen som bestemmer strukturen på en spesiell vekstfaktor-reseptor som finnes på cellens overflate. Denne reseptoren er viktig blant annet for at produksjonen av benvev og brusk  kan foregå på normal måte. Dette var en av de første molekylær-genetiske forklaringene på årsak til veksthemming.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.