Brusk, støttevev utviklet fra embryonalt bindevev. Består av en fast, vannholdig og elastisk grunnsubstans (kondroitinsulfat), med spredte celler (kondroblaster og kondrocytter) og cellegrupper (kondron eller territorium), omgitt av et nett av mikroskopiske kollagenfibrer. Kombinasjonen av fibrenes strekkfasthet og det høye vanninnholdet gjør at brusk tåler trykk godt. Derfor er alle leddflater i skjelettet kledd med brusk. Med unntak av disse leddflatene er brusken ellers i kroppen overtrukket med en tynn bindevevshinne (bruskhinnen eller perichondrium); fra dens innerste lag foregår nydannelse av brusken (apposisjonell vekst). Bruskcellene kan også dele seg og skape vekst innenfra (en-/endochondral vekst). Brusken inneholder selv ingen blodkar. Den ernæres dels ved diffusjon fra bruskhinnen, dels fra leddvæsken eller vevsvæske under vekslingen mellom kompresjon og avlastning ved bevegelsen av kroppen, nesten som en svamp som suger væske. Bruskens tykkelse blir derfor begrenset. Samtidig forklarer det hvorfor løsrevne bruskbiter kan overleve som såkalte «leddmus» i en leddhule.

Brusk er et mellomstadium ved dannelsen av de fleste av skjelettknoklene. Fosterets skjelett består derfor av brusk som forbenes under veksten, senest i de bruskplatene som utgjør de såkalte vekstsonene (epifyseskiver) i skjelettet. Noen deler av skjelettet forblir brusk hele livet (leddbrusken, ribbensbrusken, mellomvirvelskivene etc.). Når vi blir eldre, degenererer brusken mange steder. Den mister noe av sitt vanninnhold og slites lettere. Dessuten har den tendens til å forkalke og bli stivere (spesielt ribbensbrusken).

Vi skiller mellom tre typer brusk, etter innholdet av celler og fibrer:

Hyalin brusk (av gr. hyalos, 'glass'), er den mest utbredte formen. Den har et blålig, glassaktig utseende og finnes i luftrørets og bronkienes bruskringer, i ribbensbrusken, deler av nesebrusken og i de fleste leddflater. Den tåler trykk særlig godt, men tåler formforandring dårlig.

Fiberbrusk er hvitaktig og inneholder mye kollagene fibrer. Den finnes bl.a. i mellomvirvelskivene, i meniskene og i symfysen mellom underlivsbena. Den tåler strekk bedre enn den hyaline brusken, men ikke så stort trykk som den.

Elastisk brusk inneholder også bunter av elastiske fibrer. Det gjør den bøyelig uten å sprekke, men lite trykkfast. Den er mer gulaktig og finnes hovedsakelig i strupelokket og i det ytre øre.

Foreslå endring

Kommentarer

8. oktober 2015 skrev Nina Kristiansen

Dette var ikke særlig forståelig. Når jeg søker brusk, får jeg flere valg. Gikk tilfeldigvis inn på brusk under bevegelsesapparatets anatomi (hva det enn måtte være?).
Men jeg skjønner rett og slett ikke forklaringen: Brusk, støttevev utviklet fra embryonalt bindevev. Består av en fast, vannholdig og elastisk grunnsubstans av kondroitinsulfat, med spredte celler (kondroblaster og kondrocytter) og cellegrupper (kondron eller territorium)omgitt av et nett av mikroskopiske kollagenfibrer.
For mange medisinske uttrykk som ikke er forklart. Null hjelp.

15. oktober 2015 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Nina, takk for kommentar og beklager litt sen respons. Angående søketreffene så er de dessverre foreløpig litt forvirrende. Vi holder på med et større arbeid der vi slår sammen tidligere medisinkategorier i Store norske leksikon med medisin i Store medisinske leksikon. Det gjør at vi i en overgangsfase har en god del dubletter. Det er et stort antall artikler, og mange må vurderes av fagpersoner før vi slår sammen/sletter, så det tar tid å få ryddet det. Når det gjelder ditt faglige spørsmål så vil fagansvarlig Per Holck følge opp det. Vennlig hilsen Marte, redaksjonen

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.