veksthemning

Veksthemming resulterer i lavere kroppshøyde enn forventet. Vanligvis setter man en nedre grense for den normale høydevariasjon ved 150 cm hos menn og 140 cm hos kvinner. Dersom det foreligger en arvelig betinget vekstforstyrrelse, er kroppshøyden ofte betydelig mindre.

Det er mange forskjellige former for veksthemning. Vekst er et komplisert samspill mellom vekstfremmende hormoner og egenskaper i ben-bruskorganene. Sterkt redusert lengdevekst kan oppstå både ved hormonmangel (veksthormon) og ved sykdommer i skjelettet som ofte er arvelig bestemt (f.eks. akondroplasi). Man skiller mellom veksthemning med normale størrelsesforhold mellom kroppsdelene (primordial, hypofysær og symptomatisk veksthemning) og veksthemning med unormale proporsjoner mellom kroppsdelene, idet hemningen særlig rammer lemmene.

Ved primordial veksthemning, som kan være både dominant og recessivt arvelig, er alle kroppsdelene abnormt små ved fødselen og forblir små. Annen utvikling, som kjønnsmodning og intelligensutvikling, forløper normalt. Personer med denne formen for veksthemning betraktes som en yttergruppe innen menneskets normale størrelsesvariasjon.

Hypofysær veksthemning skyldes en lidelse i hypofysens forlapp med nedsatt produksjon av veksthormon. Veksthemningen viser seg allerede i barneårene, og personen bevarer et barnslig preg i kroppsbygningen. Tilstandens karakter blir tydelig med puberteten, fordi det nesten alltid opptrer sterkt forsinket eller fullstendig manglende kjønnsmodning. Intelligensutviklingen er normal. Veksthormonbehandling er effektivt.

Symptomatisk veksthemning (sekundær veksthemning) er en følge av alvorlige sykdommer i barnealderen (mage-tarmlidelser, nyresykdommer og medfødte hjertelidelser). Behandlingen må rettes mot grunnlidelsen. Er behandlingen effektiv, kan man ofte få en innhentingsvekst (se vekstspurt).

Veksthemning med unormale kroppsproporsjoner kan skyldes hormonelle lidelser eller medfødte utviklingsforstyrrelser i skjelettet.

Ved kretinisme (medfødt myksødem) svikter skjoldbruskkjertelens hormonproduksjon. Dette medfører nedsatt funksjon i den bendannende brusken i knoklenes vekstsoner, særlig i lemmenes rørknokler, som blir korte og butte. Tannfrembruddet forsinkes, og kraniefontanellene holder seg bløte lenger enn normalt. Det opptrer intelligensdefekt, eventuelt psykisk utviklingshemning, hudforandringer, forsinket pubertet eller nedsatt kjønnsfunksjon. Ved tidlig diagnose og behandling med skjoldbruskkjertelhormon kan følgene av hormonmangelen reduseres i vesentlig omfang. Siden 1979 undersøkes alle barn for denne tilstanden ved hjelp av en blodprøve tatt på barselavdelingen. Praktisk talt alle barn med denne lidelsen (ca. 15 per år i Norge) er oppdaget og har fått startet behandling i første levemåned.

Blant arvelige benlidelser som resulterer i veksthemning, er den viktigste kondro-osteodystrofi, som karakteriseres ved meget korte lemmer, normal kroppsstørrelse og normal utvikling for øvrig.

Se også Larons syndrom.