alkylerende stoffer

Artikkelstart

Alkylerende stoffer forstyrrer nydanning av arvestoff og hindrer celledeling, noe som er viktig i behandling av kreft.

Faktaboks

Uttale: alkylˈerende stoffer.

Alkylering er en kjemisk reaksjon hvor et hydrogenatom i et organisk molekyl erstattes med en alkylgruppe fra et annet molekyl eller fra annen del av samme molekyl. Ved alkylering mellom enkelttråder i DNA-molekylet vil avlesning av genetisk informasjon og nydanning av arvestoff i cellen forstyrres. Ved omfattende alkylerende skade på arvestoffet hindres celledelingen.

Cellegifter

Alkylering av DNA kan forårsakes både av kjemiske stoffer og av ultrafiolett eller radioaktiv stråling.

Normale celler har effektive mekanismer for å reparere DNA-skade etter alkylering. Kreftceller er ofte mer utsatt for DNA-alkylerende skader fordi reparasjonsevnen er redusert og de gjennomgår hurtig celledeling. Alkylerende cellegifter skader kreftcellene først og fremst ved å påvirke DNA-funksjonen. Ved riktig dose drepes flere kreftceller enn normale celler, men alkylerende stoffer kan gi både akutte og mer langsiktige bivirkninger.

Den første effektive cellegift, klormetin, var et alkylerende stoff. Det ble utviklet fra sennepsgass under andre verdenskrig. Alkylerende stoffer som cyklofosfamid, ifosfamid, klorambucil, melfalan og flere er fortsatt av våre mest brukte cellegifter ved kreft og enkelte andre sykdommer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Cellegift

Thale Kristin Olsen

postdoktor, Karolinska Institutet