alkylerende stoffer

Alkylering er en kjemisk reaksjon hvor et hydrogenatom i et organisk molekyl erstattes med en alkylgruppe fra et annet molekyl eller fra annen del av samme molekyl. Ved alkylering mellom enkelttråder i DNA-molekylet vil avlesning av genetisk informasjon og nydanning av arvestoff i cellen forstyrres. Ved omfattende alkylerende skade på arvestoffet hindres celledelingen.

Alkylering av DNA induseres både av kjemiske stoffer og av ultrafiolett eller radioaktiv stråling. Normale celler har effektive reparasjonsmekanismer mot DNA-alkylering. Kreftceller er ofte mer utsatt for DNA-alkylerende skader fordi reparasjonsevnen er redusert og/eller kreftcellene gjennomgår hurtig celledeling. Alkylerende cellegifter (cytostatika) er medikamenter som induserer slike celleskader, først og fremst ved å påvirke DNA-funksjonen. Ved riktig dose drepes flere kreftceller enn normale celler, men alkylerende stoffer kan gi både akutte og mer langsiktige bivirkninger fra normalvevet.

Den første effektive cellegift (klormetin) var et slikt alkylerende stoff, utviklet under annen verdenskrig fra sennepsgass. Alkylerende stoffer som cyclofosmamid, ifosfamid, klorambucil, melfalan m.fl. er fortsatt av våre mest brukte cytostatika ved kreft og enkelte andre sykdommer. Se også cytostatika.