bivirkninger

Man skiller mellom bivirkninger som kan forventes ut fra de kjente effekter som det aktuelle legemiddelet har (for eksempel kvalme når morfin brukes for å lindre smerte) (type A bivirkning), og bivirkninger som ikke kan forutsies (i utgangspunktet uforutsigbare, for eksempel en allergisk reaksjon) (type B bivirkning). Type B bivirkninger utgjør cirka 20 prosent av alle innrapporterte bivirkninger.

Bivirkninger kan oppstå i alle deler av kroppen, men rammer hyppigst sentralnervesystemet og fordøyelsessystemet .

Bivirkninger opptrer ofte ved oppstart med et legemiddel, men kan også forekomme etter lengre tids bruk. Bivirkninger kan reduseres eller unngås dersom legemidlet trappes opp langsomt ved oppstart (for eksempel ved psykofarmaka eller antiepileptika). I praksis må man regne med at alle effektive legemidler kan utløse uønskede virkninger (men ikke alle pasienter får dem).

Helsepersonell rapporterer mistenkte bivirkninger til de regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS). Pasienter kan melde bivirkninger direkte på meldeskjema via internett til Statens legemiddelverk.

Det er viktigst å melde fra om dødelige og livstruende bivirkninger, bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger, medført eller forlenget sykehusopphold, nye eller uventede bivirkninger eller bivirkninger av legemidler under særlig overvåking (svart trekant). Rapporterte meldinger blir videresendt fra Statens legemiddelverk til WHO-senteret i Uppsala i Sverige. Rapportene utveksles også med legemiddelmyndighetene i andre land via EMA, som er legemiddelkontoret i EU, og med legemiddelprodusentene etter et felles regelverk. Oppfølging av legemidlers bivirkninger er således et internasjonalt samarbeid for at man skal samle mest mulig kunnskap om mulig risiko ved behandlingen.

• RELIS
• allergiske reaksjoner

• RELIS: Overvåking av bivirkninger