Figuren viser kjemisk struktur på cyklofosfamid.

Cyklofosfamid, kjemisk stuktur. av Tor Halvor Johansen. CC BY SA 3.0

Cyklofosfamid, legemiddel som hemmer celledeling (alkylerende cellegift), se cytostatika.

Cyklofosfamid er et legemiddel som benyttes i behandlingen av flere forskjellige kreftformer, spesielt lymfekreft (se lymfom), kronisk lymfatisk leukemi (se leukemi) eller brystkreft. Cyklofosfamid benyttes også ved enkelte autoimmune sykdommer på grunn av den hemmende effekten på immunforsvaret. Eksempler på autoimmune sykdommer cyklofosfamid brukes mot er systemisk lupus erytomatosus (SLE) og revmatoid artritt.

Kreft skyldes at kroppens celler starter en prosess som involverer ukontrollert celledeling. Cyklofosfamid virker ved å hemme cellenes evne til å dele seg. Cyklofosfamid blir i kroppen omgjort til substanser som binder seg kjemisk til DNA slik at det skades og dermed hindrer cellen i å dele seg på nytt (Trevor et al. 2015). Cyklofosfamid gis som injeksjon eller tabletter.

Cyklofosfamid er en kjemisk modifisert utgave av sennepsgass, og kalles derfor en sennepsgassanalog. Navnet kommer av at disse stoffene har en sennepsliknende lukt. Andre liknende stoffer som benyttes i dag er blant annet klorambucil, ifosfamid og bendamustin.

Cyklofosfamid har vært i bruk i mange år. Effekten ble oppdaget rundt den første verdenskrig i forbindelse med obduksjon av ofre eksponert for sennepsgass, en type krigsgass (Chabner et al. 2011). Det ble oppdaget at ofrene hadde et uvanlig lavt antall hvite blodceller. Hvite blodceller, som er en del av kroppens immunforsvar, er blant de første cellene som blir påvirket av cytostatika. Behandlende lege vil følge nøye med på pasientens nivåer av hvite blodceller under behandling med cyklofosfamid.

Felles for alle cytostatika er at de reduserer effekten av kroppens immunforsvar. Dette har som konsekvens at kroppen kan bli mer utsatt for infeksjoner forårsaket av bakterier, sopp eller virus. Andre vanlige bivirkninger er kvalme og brekninger som ofte er doseavhengig. Cyklofosfamid blir i kroppen omdannet av leveren til flere virksomme substanser. Eksempler er akrolein, 4-aldolfosfamid og 4-hydroksicyklofosfamid (Chabner et al. 2011). Opphopning av akrolein i blære og urinveier kan skade vevet rundt, derfor gis ofte en motgift kalt merkaptoetansulfonat (mesna) samtidig ved behandling av cyklofosfamid (Zeller, 2012). Mesna gis som injeksjon eller tabletter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.