cyklofosfamid

Figuren viser kjemisk struktur på cyklofosfamid.
Cyklofosfamid, kjemisk stuktur.
Lisens: CC BY SA 3.0

Cyklofosfamid er et legemiddel mot kreft. Cyklofosfamid hemmer celledeling gjennom å binde seg til cellenes DNA.

Faktaboks

Uttale
syklofosfamˈid

Bruksområder

Cyklofosfamid er et legemiddel som benyttes i behandlingen av flere forskjellige kreftformer, spesielt lymfekreft, kronisk lymfatisk leukemi (en type leukemi) og brystkreft.

Cyklofosfamid benyttes også ved enkelte autoimmune sykdommer på grunn av den hemmende effekten på immunforsvaret. Eksempler på autoimmune sykdommer cyklofosfamid brukes mot kan være systemisk lupus erythematosus (SLE) og leddgikt.

Virkemåte

Kreft skyldes at kroppens celler starter en prosess som involverer ukontrollert celledeling. Cyklofosfamid virker ved å binde seg kjemisk til DNA slik at det skades og dermed hindrer cellen i å dele seg på nytt. Cyklofosfamid gis som injeksjon eller tabletter.

Andre liknende stoffer som benyttes i dag er blant annet klorambucil, ifosfamid og bendamustin.

Oppdagelse

Cyklofosfamid har vært i bruk i mange år. Effekten ble oppdaget rundt den første verdenskrig da soldater utsatt for sennepsgass ble obdusert. Det ble oppdaget at ofrene hadde et uvanlig lavt antall hvite blodceller. Cyklofosfamid er en kjemisk modifisert utgave av sennepsgass, og kalles derfor en sennepsgassanalog. Navnet kommer av at disse stoffene har en sennepsliknende lukt.

Bivirkninger

Felles for alle typer cellegift er at de bremser kroppens immunforsvar. De hvite blodcellene er blant de første cellene som blir påvirket av cellegift. Kroppen kan bli mer utsatt for infeksjoner forårsaket av bakterier, sopp eller virus. Behandlende lege vil følge nøye med på pasientens nivåer av hvite blodceller under behandling med cyklofosfamid.

Andre vanlige bivirkninger er hårtap (alopesi), kvalme og brekninger som ofte er doseavhengig. Cyklofosfamid blir i kroppen omdannet av leveren til flere virksomme substanser. Eksempler er akrolein, 4-aldolfosfamid og 4-hydroksicyklofosfamid. Opphopning av akrolein i blære og urinveier kan skade vevet rundt, derfor gis ofte en motgift kalt merkaptoetansulfonat (mesna) samtidig ved behandling av cyklofosfamid. Mesna gis som injeksjon eller tabletter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg