av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

barn

Barn er mindreårige personer.

Avgrensning mellom barn og voksen

Det har i en rekke forhold rettslig betydning at en person er et barn, men det gjelder ikke samme aldersgrense i de forskjellige lover som angår barn og ungdom. Den kriminelle lavalder, det vil si den alder som må være oppnådd for at noen skal kunne straffes, er 15 år (straffeloven § 20).

Når det gjelder offer for sedelighetsforbrytelser, skjelner straffeloven mellom barn under 14 år og barn under 16 år.

Etter lov av 13. juni 1969 nummer 26 om skadeserstatning, skal barn og ungdom under 18 år erstatte skader som de volder forsettlig eller uaktsomt når det finnes rimelig med hensyn til alder, utvikling med videre. Også foreldrene pådrar seg ansvar hvis de ikke har ført tilbørlig tilsyn med sitt barn. Dersom de ikke kan bebreides noe, må de som hovedregel svare for inntil 5000 kroner. Hvis den skadelidte er under 16 år, har loven særlige regler om standardisert erstatning.

Hva gjelder barnetrygden og rett til barnepensjon etter folketrygdloven er aldersgrensen 18 år. For oppfostringsbidrag til barn er den alminnelige aldersgrense 18 år, men varigheten av bidragsplikten kan, etter omstendighetene forlenges.

Etter lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nummer 7 (barneloven) har barn som har fylt 12 år rett til å si sin mening før viktige avgjørelser treffes, herunder i sak om hvem barnet skal bo hos dersom foreldrene skiller lag. Barn som har fylt 15 år avgjør selv spørsmål om valg av utdanning og om å melde seg inn eller ut av foreninger.

Opplæringsplikten er som hovedregel knyttet til 10 skoleår. Arbeidsmiljøvernloven av 4. februar 1977 nummer 4 setter grensen mellom barn og ungdom til det fylte 15. år. Myndighet og stemmerett inntrer i Norge ved 18-årsalder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg