barneseksualitet

Undersøkelser av spedbarn viser at det i løpet av første leveår foregår en spontan seksuell aktivering både hos gutter og jenter. Guttene kan ha ereksjon flere ganger i døgnet, og jentene kan ha tilsvarende blodgjennomstrømming i skjeden. Senere følger en periode der mange barn fremkaller stimulering selv ved ulike former for frivillige bevegelser. En kan se både seksuell aktivering og en form for orgasme, en muskelkontraksjon. Mange barn kan virke helt henførte i slike stunder.

Om lag 20 prosent av barna fortsetter med denne typen stimulering ved ulike former for masturbasjon gjennom hele utviklingen. De andre glemmer den, men de kan når som helst ta aktiviteten opp igjen. Mange ganger imiterer barn, også seksuelt, det de ser voksne gjør. Denne typen seksuell utvikling er noe som går av seg selv, og som voksne ikke behøver å bry seg med. Barn har av natur ingen restriksjoner på det å kjenne lyst ved egen kropp. Skamfølelse blir eventuelt til gjennom at de blir avbrutt, skjent på eller på annen måte negativt sanksjonerte. Lystfølelsen er viktig for å lære seg selv å kjenne som menneske. Seksualiteten kan ikke sees isolert fra andre ikke-seksuelle erfaringer som barn gjør med kroppen sin, og som påvirker evnen til lyst og glede over kroppen.

Begrepet seksualitet kan ikke brukes på samme måte om barn og voksne. Utforskning ligger i barns vesen og er helt nødvendig i vekstprosessen. Barn undersøker og prøver ut. De finner ut om seg selv og omverdenen. Dermed undersøker de også kroppen sin. Barn kan gjemme seg bort, kle av seg og titte på hverandre. Men barns nysgjerrighet er noe helt annet enn kroppslig kontakt mellom kjønnsmodne tenåringer eller voksne. Når barn sammenligner hverandres kjønnsorganer, eller når en gutt ser farens erigerte penis og blir interessert i den, betyr ikke det at barnet er vekket seksuelt. Barns seksuelle kapasitet har ikke noe mål utover det som finnes i barnas verden. Når en voksen ikke liker å se barn leke på denne måten, er det fantasiene fra den voksne erfaringsverden som plager den voksne. Derfor må den ansvarlige voksne alltid passe grensene sine.

Til alle tider har barn utforsket sin egen og hverandres kropper. Men tidligere la kanskje ikke foreldrene merke til denne atferden fordi barna lettere kunne gjemme seg vekk med sine aktiviteter.

Selv om det er viktig for et barns utvikling å kjenne på og utforske lysten, for eksempel ved å onanere, er det situasjoner hvor denne utprøvingen ikke er passende. Samfunnet har retningslinjer for god oppførsel, også for den seksuelle atferden. Barnet må på kjærligste vis lære å forstå hva mennesker kan gjøre alene og hva som er passende sammen med andre. Retningslinjene for den seksuelle atferden kan forklares like naturlig som alt annet barnet må lære. Å rettlede barnet på dette punktet er ikke det samme som å gi barnet en opplevelse av at det er områder på kroppen som ikke må røres.

Freud beskrev ulike stadier i seksualutviklingen (orale, anale og falliske fase, latensperiode og genitale fase) i henhold til psykoanalytisk teori, noe som var revolusjonerende på hans tid. Dagens forskere på barns seksuelle utvikling stiller seg tvilende til Freuds forklaringer og har nyansert synet på barneseksualitet betydelig. Den norske psykologen Thore Langfeldt har vært en pioner innen beskrivelsen av og opplysning om barns seksualitet.

• seksualitet

• Langfeldt, Thore: Barns seksualitet, 2. utg., 2000