Fra et folkehelseperspektiv har det alltid vært viktig å ha pålitelige og målbare indikatorer på barnehelsen. De må være følsomme og reflektere forandringer i barns levekår. De vanligste indikatorene er følgende:

Dette begrepet defineres som det antallet barn av 1000 levendefødte som dør i første leveår. Internasjonalt er spedbarnsdødeligheten den mest brukte indikatoren. Den brukes ofte som et speil på helsetilstanden og helsetjenesten i en befolkning.

Ved inngangen til 1900 tallet lå spebarnsdødeligheten på rundt 100 i Norge. Altså døde hvert tiende levendefødte barn i løpet av første leveår. Tallene for 2003 viser at knapt fire barn døde per 1000 levendefødte. Det er det laveste tallet som er registrert i Norge, og et av de laveste tallene i verden. I 1985 var den globale spedbarnsdødeligheten 117. Den sank til 97 i 1993. I de fattigste landene dør over 200 av 1000 levendefødte spedbarn.

Denne betegnelsen omfatter antallet dødfødte barn eller barn som dør i første leveuke.

Begrepet omfatter barn som dør i løpet av de første fire ukene.

I Norge døde 146 barn av en barnebefolkning på ca. 800 000 i 2003. Den vanligste årsaken var ulykker. 46 barn omkom i ulykker, mens 100 døde av sykdom Av sykdommer dominerte kreft med 28 dødstilfeller.

I Norge er barnedødeligheten så lav at den ikke gir noe bilde av barns generelle helsetilstand. For å få et bilde av somatisk sykdom blant barn, må en se på årsaker til at barn innlegges på sykehus. I 2003 ble det innlagt vel 52 000 barn på norske barneavdelinger. De fleste ble innlagt pga. sykdommer i luftveiene, som allergi/astma, lungebetennelser osv. Mange av de andre innleggelsene skyldtes sykdommer i nyfødtperioden, medfødte misdannelser, forgiftninger og andre infeksjoner.

Den gruppen som krever vår største oppmerksomhet, er barn med kroniske sykdommer. Det er beregnet at 5 % av alle barn har en kronisk sykdom som vil følge dem livet ut. De vanligste sykdommene er psykisk utviklingshemning, skader i sentralnervesystemet (cerebral parese, ryggmargsbrokk og arvelig sykdom), diabetes, cystisk fibrose, kreft og ulike typer medfødte misdannelser. Barneulykker representerer en stor trussel mot barnehelsen.

Ettersom kroppslig sykdom har fått mindre å si for barnehelsen, har psykososial mistrivsel fått en økende betydning. Barn blir ofte skadelidende i vårt stadig mer effektive velferdssamfunn med utearbeidende foreldre, høyt arbeidspress, økonomiske problemer og samlivsproblemer. I ulike studier er det antydet at mellom 5 og 15 % av alle barn har psykososiale lidelser. Tallet synes snarere å øke enn å synke.

Helsestasjonene i Norge har en sentral rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant barn.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.