barnehelse

Fra et folkehelseperspektiv har det alltid vært viktig å ha pålitelige og målbare indikatorer på barnehelsen. De må være følsomme og reflektere forandringer i barns levekår. De vanligste indikatorene er følgende:

Spedbarnsdødelighet

Spedbarnsdødelighet i Norge 1967-2016

1967 14,9
1968 13,5
1969 13,7
1970 12,8
1971 12,6
1972 12,0
1973 11,6
1974 10,7
1975 11,1
1976 9,9
1977 9,2
1978 8,8
1979 8,8
1980 8,2
1981 7,8
1982 7,9
1983 8,2
1984 8,3
1985 8,5
1986 7,9
1987 8,4
1988 8,6
1989 7,9
1990 6,8
1991 6,0
1992 5,8
1993 5,3
1994 5,2
1995 4,1
1996 4,1
1997 4,1
1998 4,2
1999 4,0
2000 3,9
2001 3,8
2002 3,3
2003 3,6
2004 3,2
2005 2,7
2006 3,3
2007 3,1
2008 2,9
2009 3,1
2010 2,5
2011 2,3
2012 2,5
2013 2,3
2014 2,5
2015 2,2
2016 2,1
Kilde: Folkehelseinstituttet

Spedbarnsdødelighet er det antallet barn av 1000 levendefødte som dør i første leveår. Internasjonalt er spedbarnsdødeligheten den mest brukte indikatoren. Den brukes ofte som et speil på helsetilstanden og helsetjenesten i en befolkning.

Ved inngangen til 1900-tallet lå spedbarnsdødeligheten på rundt 100 i Norge. Altså døde hvert tiende levendefødte barn i løpet av første leveår. Tallene for 2016 viser at rett i overkant av to barn døde per 1000 levendefødte. Det er det laveste tallet som er registrert i Norge, og et av de laveste tallene i verden. I 1985 var den globale spedbarnsdødeligheten 117. Den sank til 97 i 1993. I de fattigste landene dør over 200 av 1000 levendefødte spedbarn.

Perinatal dødelighet

Perinatal dødelighet omfatter antall dødfødte barn eller barn som dør i første leveuke.

Neonatal dødelighet

Neonatal dødelighet vil si barn som dør i løpet av de første fire ukene.

Dødsårsaker for barn over ett år

I Norge døde 146 barn av en barnebefolkning på ca. 800 000 i 2003. Den vanligste årsaken var ulykker. 46 barn omkom i ulykker, mens 100 døde av sykdom. Av sykdommer dominerte kreft med 28 dødstilfeller.

I Norge er barnedødeligheten så lav at den ikke gir noe bilde av barns generelle helsetilstand. For å få et bilde av somatisk sykdom blant barn, må en se på årsaker til at barn innlegges på sykehus. I 2003 ble det innlagt vel 52 000 barn på norske barneavdelinger. De fleste ble innlagt på grunn av sykdommer i luftveiene, som allergi/astma, lungebetennelser og så videre. Mange av de andre innleggelsene skyldtes sykdommer i nyfødtperioden, medfødte misdannelser, forgiftninger og andre infeksjoner.

Den gruppen som krever vår største oppmerksomhet, er barn med kroniske sykdommer. Det er beregnet at fem prosent av alle barn har en kronisk sykdom som vil følge dem livet ut. De vanligste sykdommene er psykisk utviklingshemning, skader i sentralnervesystemet (cerebral parese, ryggmargsbrokk og arvelig sykdom), diabetes, cystisk fibrose, kreft og ulike typer medfødte misdannelser. Barneulykker representerer en stor trussel mot barnehelsen.

Ettersom kroppslig sykdom har fått mindre å si for barnehelsen, har psykososial mistrivsel fått en økende betydning. Barn blir ofte skadelidende i vårt stadig mer effektive velferdssamfunn med utearbeidende foreldre, høyt arbeidspress, økonomiske problemer og samlivsproblemer. I ulike studier er det antydet at mellom fem og ti prosent av alle barn har psykososiale lidelser. Tallet synes snarere å øke enn å synke.

Tiltak

Helsestasjonene i Norge har en sentral rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant barn.

Les mer i store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg