Fra et folkehelseperspektiv har det alltid vært viktig å ha pålitelige og målbare indikatorer på barnehelsen. De må være følsomme og reflektere forandringer i barns levekår. De vanligste indikatorene er følgende:

Dette begrepet defineres som det antallet barn av 1000 levendefødte som dør i første leveår. Internasjonalt er spedbarnsdødeligheten den mest brukte indikatoren. Den brukes ofte som et speil på helsetilstanden og helsetjenesten i en befolkning.

Ved inngangen til 1900 tallet lå spebarnsdødeligheten på rundt 100 i Norge. Altså døde hvert tiende levendefødte barn i løpet av første leveår. Tallene for 2003 viser at knapt fire barn døde per 1000 levendefødte. Det er det laveste tallet som er registrert i Norge, og et av de laveste tallene i verden. I 1985 var den globale spedbarnsdødeligheten 117. Den sank til 97 i 1993. I de fattigste landene dør over 200 av 1000 levendefødte spedbarn.

Denne betegnelsen omfatter antallet dødfødte barn eller barn som dør i første leveuke.

Begrepet omfatter barn som dør i løpet av de første fire ukene.

I Norge døde 146 barn av en barnebefolkning på ca. 800 000 i 2003. Den vanligste årsaken var ulykker. 46 barn omkom i ulykker, mens 100 døde av sykdom Av sykdommer dominerte kreft med 28 dødstilfeller.

I Norge er barnedødeligheten så lav at den ikke gir noe bilde av barns generelle helsetilstand. For å få et bilde av somatisk sykdom blant barn, må en se på årsaker til at barn innlegges på sykehus. I 2003 ble det innlagt vel 52 000 barn på norske barneavdelinger. De fleste ble innlagt pga. sykdommer i luftveiene, som allergi/astma, lungebetennelser osv. Mange av de andre innleggelsene skyldtes sykdommer i nyfødtperioden, medfødte misdannelser, forgiftninger og andre infeksjoner.

Den gruppen som krever vår største oppmerksomhet, er barn med kroniske sykdommer. Det er beregnet at 5 % av alle barn har en kronisk sykdom som vil følge dem livet ut. De vanligste sykdommene er psykisk utviklingshemning, skader i sentralnervesystemet (cerebral parese, ryggmargsbrokk og arvelig sykdom), diabetes, cystisk fibrose, kreft og ulike typer medfødte misdannelser. Barneulykker representerer en stor trussel mot barnehelsen.

Ettersom kroppslig sykdom har fått mindre å si for barnehelsen, har psykososial mistrivsel fått en økende betydning. Barn blir ofte skadelidende i vårt stadig mer effektive velferdssamfunn med utearbeidende foreldre, høyt arbeidspress, økonomiske problemer og samlivsproblemer. I ulike studier er det antydet at mellom 5 og 15 % av alle barn har psykososiale lidelser. Tallet synes snarere å øke enn å synke.

Helsestasjonene i Norge har en sentral rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant barn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.