barnehelse

Barnehelse er helsetilstanden blant barn.

Fra et folkehelseperspektiv har det alltid vært viktig å ha pålitelige og målbare indikatorer på barns helse. De må være følsomme og reflektere forandringer i barns levekår.

De vanligste indikatorene er spedbarnsdødelighet, perinatal dødelighet, neonatal dødelighet og dødsårsaker for barn over ett år. I Norge er barnedødeligheten så lav at den ikke gir noe bilde av barns generelle helsetilstand. For å få et bilde av kroppslig sykdom blant barn, kan en se på årsaker til at barn innlegges på sykehus.

Ettersom kroppslig sykdom har fått mindre å si for barnehelsen, har psykososial mistrivsel fått en økende betydning. Barn kan bli skadelidende i vårt stadig mer effektive velferdssamfunn med travle foreldre, høyt arbeidspress, økonomiske problemer og samlivsproblemer. I ulike studier er det antydet at mellom fem og ti prosent av alle barn har psykososiale lidelser. Tallet synes snarere å øke enn å synke.

Helsestasjonene har en sentral rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant barn i Norge.

Spedbarnsdødelighet

Spedbarnsdødelighet i Norge 1967-2020

1967	14,9
1968	13,5
1969	13,7
1970	12,8
1971	12,6
1972	12,0
1973	11,6
1974	10,7
1975	11,1
1976	9,9
1977	9,2
1978	8,8
1979	8,8
1980	8,2
1981	7,8
1982	7,9
1983	8,2
1984	8,3
1985	8,5
1986	7,9
1987	8,4
1988	8,6
1989	7,9
1990	6,8
1991	6,0
1992	5,8
1993	5,3
1994	5,2
1995	4,1
1996	4,1
1997	4,1
1998	4,2
1999	4,0
2000	3,9
2001	3,8
2002	3,3
2003	3,6
2004	3,2
2005	2,7
2006	3,3
2007	3,1
2008	2,9
2009	3,1
2010	2,5
2011	2,3
2012	2,5
2013	2,3
2014	2,5
2015	2,2
2016	2,1
2017	2,2
2018	2,2
2019	2,0
2020	1,7

Kilde: Folkehelseinstituttet

Spedbarnsdødelighet er det antallet barn av 1000 levendefødte som dør i første leveår. Internasjonalt er spedbarnsdødeligheten den mest brukte indikatoren på barnehelse. Den brukes ofte som et speil på helsetilstanden og helsetjenesten i en befolkning.

Ved inngangen til 1900-tallet lå spedbarnsdødeligheten på rundt 100 i Norge. Dette betyr at hvert tiende levendefødte barn døde i løpet av første leveår. Tallene for 2020 viser at 1,7 barn døde per 1000 levendefødte. Dette er det laveste tallet som er registrert i Norge. Spedbarnsdødeligheten er halvert de siste 25 åra og ligger på et av de laveste nivåene i verden. I 2020 var den globale spedbarnsdødeligheten 27/1000, som er nær en halvering siden tusenårsskiftet. I de fattigste landene dør fortsatt over 80 av 1000 levendefødte spedbarn.

Perinatal dødelighet

Perinatal dødelighet omfatter antall dødfødte barn og barn som dør fra 22. svangerskapsuke og til og med iførste leveuke.

Neonatal dødelighet

Neonatal dødelighet omfatter levende fødte barn som dør i løpet av de første fire ukene.

Dødsårsaker for barn over ett år

I 2020 døde 70 barn i Norge, av 875 000 barn mellom ett og femten år. De fleste dør av sykdommer, der kreft dominerer med 15–20 dødsfall årlig. Omkring 15 dør hvert år av ulykker. Trafikkulykker utgjør to tredjedeler av dødsfall ved ulykker.

Innleggelser

I Norge er barnedødeligheten så lav at den ikke gir noe bilde av barns generelle helsetilstand. For å få et bilde av kroppslig sykdom blant barn, kan en se på årsaker til at barn innlegges på sykehus. I perioden 2011–2014 ble hvert år omkring 46 000 barn lagt inn ved norske barneavdelinger, 29 prosent av alle innleggelser skjedde på grunn av kirurgiske tilstander og skader. De fleste ble innlagt på grunn av sykdommer i luftveiene, som allergi/astma, bronkiolitt og lungebetennelse. Mange av de andre innleggelsene skyldtes sykdommer i nyfødtperioden, medfødte misdannelser, forgiftninger og andre infeksjoner.

Den gruppen som har tettest kontakt med helsevesenet er barn med kroniske sykdommer. Det er beregnet at ni prosent av alle barn har en kronisk sykdom som vil følge dem livet ut. De vanligste sykdommene er psykisk utviklingshemning, skader i sentralnervesystemet (cerebral parese, ryggmargsbrokk og arvelig sykdom), diabetes, cystisk fibrose, astma, kreft og ulike typer medfødte misdannelser. Barneulykker representerer en stor trussel mot barnehelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Barne- og ungdomsmedisin

Ketil Størdal

Professor, Oslo universitetssykehus