biologiske spor

Artikkelstart

Biologiske spor er spor av blod, sæd, hud eller annet materiale av biologisk natur som kan finnes på et åsted eller på gjenstander eller personer undersøkt i forbindelse med kriminelle handlinger. Slikt materiale kan representere svært viktige bevis. Blodflekker på et drapssted forteller om skader med blødning, og blodsporenes utbredelse, mønster og utseende for øvrig kan gi viktige holdepunkter i etterforskernes arbeid med å rekonstruere hendelsesforløpet. På tilsvarende måte kan funn av sædspor være helt avgjørende ved sedelighetsforbrytelser.

Laboratorieundersøkelser av biologiske spor sikter mot å bestemme hva slags materiale det dreier seg om (blod, sæd, spytt, urin, avføring, hudfiller, benrester og så videre) og om materialet er fra menneske. Det finnes følsomme kjemiske metoder som indikerer tilstedeværelse av blod. For artsbestemmelse kan det benyttes både immunologiske tester som DNA-analyse. Har man konstatert at sporet er fra menneske, vil neste skritt være å identifisere den som har avsatt sporet. Dersom sporet inneholder cellekjernemateriale, kan DNA-profilen i det biologiske sporet sammenlignes med profilene i prøver (oftest blod) tatt fra de personene som er involvert i saken. Forutsatt at DNA i prøven ikke er for mye ødelagt, vil en slik undersøkelse ofte gi grunnlag for at man med stor sikkerhet enten kan utelukke eller bekrefte at en mistenkt har avsatt sporet. I saker uten kjent gjerningsmann vil DNA-profilen i biologiske spor kunne sammenlignes med profilene i et DNA-register. På tilsvarende måte som ved funn av fingeravtrykk på åsted, vil man kunne finne frem til den som har avsatt sporet dersom personen finnes i registeret. Blod- og sædspor egner seg godt for DNA-typing, men også enkelthår, sigarettsneiper og limkanten på brev kan danne basis for å avsløre forbrytere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg