DNA-typing, undersøkelse av bestemte deler av DNA-molekylet hos et individ. Det er stor variasjon i DNA-sammensetningen mellom forskjellige individer. Bare eneggede tvillinger har identisk DNA. En regner med at to mennesker i gjennomsnitt varierer i oppbyggingen av de 3×109 byggestenene i DNA-molekylet på ca. hver 1200. av dem. Det innebærer at arvestoffet hos to ikke-beslektede individer vil være forskjellig på i overkant av en million steder. Den viktigste variasjonen består i enkeltbase-forskjeller, der en byggesten er byttet ut med en annen. Dette kalles enkeltnukleotid polymorfismer, på engelsk forkortet til SNP. Slike SNP-er kan påvises effektivt med en forenklet variant av DNA-sekvenseringsmetoden. SNP-er kan også påvises med restriksjonsenzymer ved såkalt RFLP-analyse (restriksjons-fragment-lengde-polymorfi-analyse).

En annen type variasjon er forskjellig antall av såkalte repeterte elementer i DNA. Mellom de områdene som koder for protein, finnes kortere og lengre biter av DNA som gjentas fra noen få til flere hundre ganger. Hvor mange ganger slike enheter er gjentatt på et bestemt sted i DNA, er forskjellig fra menneske til menneske. Når man analyserer for antall slike repeterte enheter på flere områder i DNA samtidig, vil det komme frem en type strekkode. Dersom en analyserer mange nok genområder, vil en slik strekkode være unik for individet. Denne analysen er grunnlaget for den såkalte DNA-fingerprint-analysen som brukes innen rettsmedisinen i blant annet farskapssaker.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.