Dødsattest, attestasjon på at et menneske er avgått ved døden. Vanligvis brukes betegnelsen om formularet Legeerklæring om dødsfall/melding om unaturlig dødsfall. Legen som har med et dødsfall å gjøre, har lovfestet plikt til å fylle ut slik attest. Den inneholder avdødes personalia (navn, personnummer m.v.), opplysning om tid og sted for dødsfallet, om spesielle omstendigheter ved dødsfallet og dødsårsaken.

Dødsattestens første formål er å bekrefte overfor Skifteretten at dødsfallet har funnet sted slik at skifte kan skje. Attesten går videre til den offentlige legen som har overoppsyn med helsesituasjonen i sitt distrikt. Attesten ender i Statistisk sentralbyrå der den danner grunnlag for dødsårsakstatistikken. Også Folkeregisteret får melding via dødsattesten.

Den primære plikt til å melde dødsfall til Skifteretten ligger etter loven hos de pårørende, og legeerklæring er ikke påkrevd dersom den døde skal begraves. Ved kremasjon og dersom den døde skal føres ut av landet, må imidlertid Legeerklæring om dødsfall forelegges politiet før tillatelse blir gitt. Legen må da med separat underskrift bekrefte at det ikke er mistanke om at døden er forvoldt ved en straffbar handling. Dersom det foreligger unaturlig død (drap, selvdrap, ulykke, arbeidsulykke, narkotikarelatert, medisinsk feil, plutselig uventet med ukjent årsak, dødsfall i arrest eller ukjent lik) har den legen som har hatt med dødsfallet å gjøre, plikt til straks å melde dødsfallet muntlig til politiet. En kopi av dødsattesten skal ettersendes. Ved mistanke om straffbart forhold bak dødsfallet har også avdødes nærmeste familie meldeplikt overfor politiet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.