Liv er summen av cellenes og organenes virksomhet, når denne virksomheten opphører, inntrer døden, mors. Det kan være vanskelig å si eksakt når døden inntrer, siden organismens forskjellige celler og organer ikke opphører å fungere samtidig.

Når et individ er død, skal det så vidt mulig utfylles en Legeerklæring om dødsfall (dødsattest), som er et offentlig dokument. På dette anføres dødsårsaker, til bruk ved statistikk.

Død defineres medisinsk/biologisk som irreversibelt opphør av et individs liv. Juridisk sett er det definert dødskriterier, som til en viss grad varierer mellom ulike land. Medisinsk sett er de juridiske dødskriteriene viktige fordi de legger føringer for annen medisinsk virksomhet som for eksempel transplantasjon av organer.

Medisinsk snakker man også om mer lokale «dødsprosesser» som apoptose (programmert enkeltcelledød) og nekrose (celledød forårsaket av skade i et lokalisert, avgrenset område, med død av en eller flere celler).

Begrepet skinndød brukes ved en tilstand der personen er tilsynelatende død fordi respirasjonen er opphørt (asfyksi).

De klassiske dødstegn er opphør av hjerteslag og åndedrett. De andre livsfunksjonene vil da forholdsvis snart opphøre. Ved hjertestans vil blodsirkulasjonen opphøre og hjernecellene slutte å funksjonere. Bevisstløshet inntrer. Etter ytterligere få minutter vil hjernecellene være døde og intet liv mer mulig, men en rekke av organismens andre celler kan leve i timevis etter at hjertet og blodsirkulasjonen er stanset, og dette er grunnlag for at organer fra døde kan brukes til transplantasjon. Senere dødstegn er dødsstivhet, rigor mortis, som utvikler seg i løpet av noen timer (men opphører igjen etter 3–4 døgn), og dødsflekker, livores mortis, uregelmessige rødlige og blålige flekker på huden, som skyldes ansamling av blod på de lavtliggende områder.

Med hjemmel i lov av 9. feb. 1973 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m., § 13, er det ved kgl. res. av 10. juni 1977 fastlagt forskrifter om dødsdefinisjonen. Forskriftene sier blant annet at en person er død når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen med et komplett og irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjerne, lillehjerne og hjernestamme. Varig hjerte- og åndedrettstans er sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen.

Dersom åndedrett og hjertevirksomhet opprettholdes ved kunstige midler, må følgende kriterier være oppfylt for at man skal kunne stille diagnosen total ødeleggelse av hjernen:

  1. Erkjent sykdom eller skade i skallehulen.
  2. Total bevisstløshet.
  3. Opphør av eget åndedrett.
  4. Opphør av hjernenervereflekser.
  5. Opphør av hjernens elektriske aktivitet påvist med et fintmerkende apparat.
  6. Opphevet blodtilførsel til hjernen påvist ved røntgenfotografering av hodet etter innsprøyting med kontrast i de fire halspulsårene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.