dødstegn

Til de tradisjonelle dødstegn regnes dødsstivhet (rigor mortis), dødsflekker (likflekker, livores mortis) og forråtnelse (cadaverositas). I tillegg kommer avkjølingen av liket (algor mortis), idet kroppstemperaturen i løpet av vel et døgn får samme temperatur som omgivelsene. Ved å kombinere de klassiske dødstegnene og likets temperatur, kan man gi et grovt estimat for dødstidspunktet.

Avhengig av omgivelsestemperaturen inntreffer forråtnelsen 1–2 døgn etter dødens inntreden. Ved høy omgivelsestemperatur, ved feber i dødsøyeblikket og ved spesielle infeksjoner (Clostridier og betahemolytiske streptokokker) inntrer forråtnelsen raskt. Et lik som oppbevares ved 4 °C eller lavere temperatur, kan holde seg lenge. Den bakterielle nedbrytningen av kroppen kan være ledsaget av gassutvikling som gjør vev og organer svampaktige.

Forråtnelsen er karakterisert ved en sterkt lukt (liklukt). Det første tegnet er grønnlig misfargning av huden på magen. Dette skyldes at tarmbakteriene produserer svovelforbindelser som siver ut i vevene og forbinder seg med hemoglobinet og dets jernholdige nedbrytningsprodukter til stoffer som farger huden grønnlig. Gassdannelse i blodårene gjør at disse trer tydelig frem i huden som mørke forgrenede tegninger. Etter ytterligere tidsforløp løsner overhuden, og det samler seg væske i underhuden. Både fra de naturlige kroppsåpninger og fra slike væskeansamlinger i huden kan det oppstå sprut av likvæske rundt liket. Dette kan av uerfarne mistolkes som blodsprut.