Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming av så alvorlig grad at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Det gjør døvblindhet til en egen funksjonshemming.

Når den kombinerte syns- og hørselsnedsettelsen er til stede ved fødselen eller inntrer så tidlig i livet at grunnleggende kommunikasjon som verbalspråk eller tegnspråk ikke er utviklet kalles det medfødt døvblindhet. Personer med ervervet døvblindhethar ulik grad av syns- og hørselstap som har oppstått i barnealder, ungdomsalder eller senere i livet og benytter ulike språklige kommunikasjonsformer.

Døvblindhet begrenser i varierende grad en persons aktiviteter og kan hindre full deltakelse i samfunnet. Det påvirker sosialt liv, kommunikasjon, tilgang til informasjon, orientering i omgivelsene og muligheten for å bevege seg trygt og fritt omkring. Berøringssansen blir særlig viktig ved forsøk på å kompensere for den kombinerte syns- og hørselshemmingen.

Konsekvenser

Det å leve med døvblindhet vil for mange gi en del varige utfordringer. Mange har behov for støtte, oppfølging og tilrettelegging for å kunne mestre dagliglivet i familien, i barnehage og skole, under utdanning, på jobben og i fritiden. Døvblindhet påvirker spesielt områdene:

  • kommunikasjon
  • tilgang til informasjon
  • mulighetene for orientering og mobilitet

Kommunikasjon

Mennesker med døvblindhet lever med utfordringer som er mer enn et hørselstap pluss et synstap. Utfordringene vil variere som følge av alder, grad av sansetap, tidspunktet da sansetapene inntraff, tilleggsvansker, livssituasjon og livsomstillingene som følger dersom sansetapene utvikler seg. Å leve med et hørselstap innebærer å måtte konsentrere seg ekstra om hva som blir sagt. Avhengig av lyd- og støyforhold, må det brukes munnavlesning, kroppsavlesning og en del gjettearbeid for å få med innholdet i det som sies. Høreapparat og cochlea-implantat er ofte til god hjelp, men gir ikke normal hørsel. Synstapet gjør det vanskelig å avlese nonverbal kommunikasjon. Lysforhold vil også påvirke oppfattelsen av det som skjer i omgivelsene

Mange som lever med døvblindhet opplever at de kun får med seg bruddstykker av det som utveksles i en samtale eller det som formidles av informasjon, og det er energikrevende å skulle sette sammen disse fragmentene til noe meningsfullt. Det kan også være utfordrende å få med seg det som skjer i omgivelsene, hvem som er i rommet og hvordan omgivelsene ser ut.

Det kombinerte sansetapet gjør at det kreves stor konsentrasjon for å få med seg det som blir sagt. Jo vanskeligere lyd- og støyforholdene er, desto mer må munnavlesning, avkoding av kroppsspråk og mye gjettearbeid brukes for å få med innholdet. Vanskelige lysforhold kan gjøre munnavlesning utfordrende, og non-verbal kommunikasjon som mimikk og kroppsspråk kan bli utydelig. Dette kan avhjelpes med god tilrettelegging av det fysiske miljøet, i tillegg til at en samtalepartner posisjonerer seg riktig.

Mange med kombinerte sansetap som er under utdanning eller i arbeid, kan ha behov for tilrettelegging både av fysiske omgivelser og av arbeidsoppgaver, for eksempel merking (taktilt eller ved farger/kontraster), tolking, lys- og lydforhold, hjelpemidler, tilpassede arbeidsmetoder og/eller organisering av arbeidet eller innholdet i utdanningen. I dag finnes det også mange tilgjengelighetsløsninger til både mobiltelefon, PC og nettbrett som gir muligheter for tilgang til informasjon.

Personer med døvblindhet vil ofte ha behov for tilrettelegging eller bistand i form av funksjonsassistanse i arbeidslivet, lese- og sekretærhjelp og tolk og ledsager som alt er tjenester som ytes fra NAV. Det kan også være behov for hjelpemidler som skaffes fra Hjelpemiddeldatabasen.

Å leve med døvblindhet påvirker en persons muligheter til å bevege seg og orientere seg fritt. Nedsatt hørsel vil påvirke muligheten til å kompensere for synstapet. Retningshørsel kan være redusert og det kan føre til nye utfordringer og usikkerhet. Det er da viktig at et høreapparat er godt tilpasset.

Målet er at forflytningen skal foregå på en mest mulig selvstendig, effektiv og trygg måte, og forflytningen kan skje ved hjelp av:

  • mobilitets- og orienteringsteknikker
  • mobilitetshjelpemidler
  • fysisk tilrettelegging av omgivelsene
  • en ledsager som også kan beskrive omgivelsene

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB)

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB) er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge.

Målgruppen for NKDB er personer med døvblindhet, deres pårørende, lokale tjenesteytere og aktuelle fagmiljø i hele landet. Kompetansetjenesten samarbeider med andre i spesialisthelsetjenesten, forskningsmiljøer ved høgskoler og universiteter, NAV, andre fagområder i Statped samt kommunale og fylkeskommunale aktører.

Tjenesten består av fire sentre med regionale oppgaver, to sentre med landsdekkende oppgaver, og en koordinerende enhet.

Diamanten skole

Dette er en grunn- og videregående skole for barn og unge med medfødt døvblindhet som blant annet trenger en taktil tilnærming i opplæringen. Elevene får undervisning i og på ulike alternative og supplerende kommunikasjonsformer. Diamanten er en statlig skole som drives av Statped og ligger i Oslo.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg