Defekasjon, uttømming av avføring fra endetarmen. Avføringen avgir væske på sin vei gjennom tarmen, og samles som formet avføringsmasse i nedre deler av tykktarmen. Derfra tømmes den med jevne mellomrom (f.eks. hver morgen eller etter måltider) over i endetarmen. Dette stimulerer strekk-følere i endetarmveggen, og avføringsrefleksen utløses. Dette er en koordinert tarmrefleks der muskulaturen i endetarmveggen driver tarminnholdet ned mot lukkemusklene i anus (endetarmsåpningen). Her er det en indre selvstyrt og en ytre viljestyrt ringmuskel som må slappe av for at avføringen skal komme ut. Vanligvis vil vi hjelpe til ved å sitte på en spesiell måte på toalettet, og med å bruke bukpressen for å øke trykket utenpå endetarmen. Dette vil også være med på å drive tarminnholdet ut.

Defekasjonen er altså refleksstyrt, og bidrar til å tømme endetarmen regelmessig også hos små barn. Etter hvert lærer man å kontrollere den viljestyrte ringmuskelen, slik at defekasjonen kan holdes igjen ved behov. Hvis man «holder igjen» lenge nok, vil impulsen forsvinne, for en stund. Over tid vil impulsen bli svakere, og man kan få varige avføringsproblemer. Hard avføring, smertefulle sprekker eller sår i endetarmen, eller andre smertefulle sykdommer i endetarmområdet kan også føre til at man unngår avføring ved å «holde igjen». Dette blir lett en ond sirkel, som det kan kreve kyndig hjelp å komme ut av. Det beste er å etablere gode, dvs. regelmessige avføringsvaner, og at en tar seg tid nok på toalettet. Dette kan bidra til å unngå større avføringsproblemer senere.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.