defekasjon

Defekasjon er uttømming av avføring fra endetarmen. Avføringen avgir væske på sin vei gjennom tarmen, og samles som formet avføringsmasse i nedre deler av tykktarmen. Derfra tømmes den med jevne mellomrom, for eksempel hver morgen eller etter måltider, over i endetarmen. Dette stimulerer strekk-følere i endetarmveggen, og avføringsrefleksen utløses.

Faktaboks

Etymologi
av latin defaecatio, ‘det å ha avføring’

Avføringsrefleksen er en koordinert tarmrefleks der muskulaturen i endetarmveggen driver tarminnholdet ned mot lukkemusklene i endetarmsåpningen (anus). Her er det en indre selvstyrt og en ytre viljestyrt ringmuskel som må slappe av for at avføringen skal komme ut. Vanligvis vil vi hjelpe til ved å sitte på en spesiell måte på toalettet, og med å bruke bukpressen for å øke trykket utenpå endetarmen. Dette vil også være med på å drive tarminnholdet ut.

Defekasjonen er altså refleksstyrt, og bidrar til å tømme endetarmen regelmessig, også hos små barn. Etter hvert lærer man å kontrollere den viljestyrte ringmuskelen, slik at avføringen kan holdes igjen ved behov. Hvis man «holder igjen» lenge nok, vil impulsen forsvinne, for en stund. Over tid vil impulsen bli svakere, og man kan få varige avføringsproblemer. Hard avføring, smertefulle sprekker eller sår i endetarmen, eller andre smertefulle sykdommer i endetarmområdet kan også føre til at man unngår avføring ved å «holde igjen». Dette blir lett en ond sirkel, som det kan kreve kyndig hjelp å komme ut av. Det beste er å etablere regelmessige avføringsvaner, og at en tar seg tid nok på toalettet. Dette kan bidra til å unngå større avføringsproblemer senere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg