Elektronystagmografi, metode for å registrere øynenes bevegelser under nystagmus (urolige øyne). Man måler den elektriske spenningsforskjellen mellom netthinne og hornhinne. Hornhinnen er positivt ladet i forhold til netthinnen. Forskjellen er ca. en tusendels volt. Man fester hudelektroder (ved hjelp av plaster) på tinningene og i pannen. Ved hjelp av den elektriske spenningsforskjellen kan man så måle øyebevegelser som opptrer i det horisontale plan. Disse horisontale øyebevegelsene er de viktigste for den kliniske undersøkelsen.

Som forberedelse til målingen må pasienten først sitte i halvmørke i et kvarter, fordi spenningsforskjellen mellom hornhinne og netthinne er forskjellig i lys og mørke. Legen lar pasienten (med hodet i ro) rette blikket mot to punkter etter hverandre, så langt fra hverandre at øynene må bevege seg over en vinkel på 20 grader. De elektriske opptegningene av disse øyebevegelsene tas opp i nystagmogrammet og tjener som målestokk for de følgende målingene. Pasienten lukker nå øynene for å hindre at blikket blir holdt fiksert ved undersøkelsen av øyereaksjoner. Man undersøker med pasienten i sittende stilling med normal hodestilling (spontan nystagmus) og med pasientens kropp og hode i forskjellige andre stillinger (posisjonsnystagmus): liggende på ryggen, på magen, liggende på en side med hodet hengende. I alle stillinger blir pasienten undersøkt minst ett minutt. Dersom en spontan nystagmus eller en posisjonsnystagmus opptrer, blir den bedømt etter farten i den langsomme fase, antallet øyereaksjoner per sekund, deres retning og mulige mønster i bevegelsenes rekkefølge.

Se også balanseforstyrrelse, nystagmografi.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.