Elektronystagmografi, metode for å registrere øynenes bevegelser under nystagmus (urolige øyne). Man måler den elektriske spenningsforskjellen mellom netthinne og hornhinne. Hornhinnen er positivt ladet i forhold til netthinnen. Forskjellen er ca. en tusendels volt. Man fester hudelektroder (ved hjelp av plaster) på tinningene og i pannen. Ved hjelp av den elektriske spenningsforskjellen kan man så måle øyebevegelser som opptrer i det horisontale plan. Disse horisontale øyebevegelsene er de viktigste for den kliniske undersøkelsen.

Som forberedelse til målingen må pasienten først sitte i halvmørke i et kvarter, fordi spenningsforskjellen mellom hornhinne og netthinne er forskjellig i lys og mørke. Legen lar pasienten (med hodet i ro) rette blikket mot to punkter etter hverandre, så langt fra hverandre at øynene må bevege seg over en vinkel på 20 grader. De elektriske opptegningene av disse øyebevegelsene tas opp i nystagmogrammet og tjener som målestokk for de følgende målingene. Pasienten lukker nå øynene for å hindre at blikket blir holdt fiksert ved undersøkelsen av øyereaksjoner. Man undersøker med pasienten i sittende stilling med normal hodestilling (spontan nystagmus) og med pasientens kropp og hode i forskjellige andre stillinger (posisjonsnystagmus): liggende på ryggen, på magen, liggende på en side med hodet hengende. I alle stillinger blir pasienten undersøkt minst ett minutt. Dersom en spontan nystagmus eller en posisjonsnystagmus opptrer, blir den bedømt etter farten i den langsomme fase, antallet øyereaksjoner per sekund, deres retning og mulige mønster i bevegelsenes rekkefølge.

Se også balanseforstyrrelse, nystagmografi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.