fastlegeordning

I Norge er fastlegeordningen et kommunalt ansvar. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige allmennlegetjenester. Kommunene har iverksatt fastlegeordningen enten ved å tilsette fastlegene i kommunen eller ved å inngå avtaler med fastleger som er organisert som selvstendig næringsdrivende (fastlegeavtaler). Gjennom fastlegeavtalene reguleres blant annet åpningstider, antall innbyggere på listen, lokalisering av legekontoret og hvordan fastlegen skal bidra til kommunens folkehelsearbeid.

De aller fleste fastlegene har hatt avtaler med kommunene, men andelen har variert noe over tid. Siste årene har andelen som er fast tilsatt økt, og var ved utgangen av 2019 på 14 prosent.

Fastleger som er tilsatt i kommunen, får som hovedregel fast lønn. Fastleger som er næringsdrivende, får et vederlag bestående av tre deler: et tilskudd fra kommunen for hver person på listen (per capita-tilskudd), refusjon fra staten for utførte konsultasjoner, samt egenandel fra pasienten. I kommuner med mindre enn 5 000 innbyggere gir kommunen i tillegg et utjamningstilskudd dersom lengden på listen er svært kort. Begrunnelsen for dette er å sikre fastlegene i disse kommunene en rimelig inntekt.

Antall fastlegelister har økt fra om lag 3750 i 2001 til 5394 ved utgangen av 2022. Som en følge av økningen i antall lister, har antall pasienter på listene gått gradvis nedover. I gjennomsnitt hadde en fastlege ved utgangen av 2022 litt over 1000 innbyggere på sin liste – ned fra toppen i 2005 da det var om lag 1200 pasienter per liste.

Personer som står på en fastleges liste, har rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året dersom det er ledig plass på annen fastleges liste. Fastlegen kan ikke nekte å ta vedkommende inn på listen dersom det er ledig plass på listen med mindre det er gjort formelle vedtak om dette av kommunen for eksempel som følge av at pasienten har vist truende eller voldelige atferd. Pasienten har også rett til å få en ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege med fastlegeavtale.

Nesten hele befolkningen står på listen til en fastlege. En evaluering av fastlegeordningen (EY og Vista Analyse, 2019) viste også at et stort flertall av landets innbyggere er fornøyde med ordningen. Evalueringen pekte samtidig på utfordringer. En handlingsplan for allmennlegetjenesten (Helse- og omsorgsdepartementet 2020) beskrev blant annet følgende utfordringer:

• Fastlegene har fått økende arbeidsbelastning og det har blitt vanskeligere å rekruttere til ordningen. Mens det tidligere i hovedsak var små distriktskommuner som opplevde rekrutteringsutfordringer og lav stabilitet blant fastlegene, er rekruttering blitt et problem i store deler av landet. Ved utgangen av 2022 var vel 300 fastlegelister uten fast lege og dermed avhengig av vikarer.
• Som følge av den økte arbeidsbelastningen klarer ikke fastlegene å dekke behovene til pasientene med de største behovene, f.eks. eldre med sammensatte lidelser og pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser.
• Økt arbeidsbelastning har også ført til at fastlegene reduserer sin listelengde. Dette har gitt redusert valgfrihet for pasientene og mange pasienter har blitt stående uten fastlege.

Det er flere årsaker til den økte arbeidsbelastningen: Pasienter skrives ut tidligere fra sykehus enn før, pasienter som er sykemeldte krever økt oppfølging som følge av krav til dokumentasjon fra NAV og det er en generell økning i psykiske lidelser, særlig blant yngre. Samtidig med at arbeidsbelastningen har økt, ønsker nye generasjoner fastleger å ha noenlunde samme tid til familie og fritid som andre yrkesgrupper.

Det har blitt gjennomført flere tiltak de siste årene for å møte utfordringene i fastlegeordningen:

• Bedre finansiering gjennom økning i «per capita»-tilskuddet. Fra mai 2023 gjøres også «per capita»-tilskuddet pasienttilpasset, det vil si at det gis høyere satser for eldre, kvinner og personer som bor i kommuner/bydeler med lavt utdanningsnivå. Det er antatt at dette vil føre til at flere leger vil ønske å bli fastleger.
• Det gis bedre muligheter for å spesialisere seg i allmennmedisin. Også dette kan gjøre ordningen mer attraktiv.
• Det er gjort forsøk med såkalte primærhelseteam i fastlegekontorene. Primærhelseteamene består av fastleger, sykepleiere og helsesekretærer, og ledes av fastlegen. Hovedformålet med organiseringen er å tilby bedre oppfølging og fastlegetjenester til pasienter med store og sammensatte behov. Isolert sett kan dette redusere arbeidspresset for den enkelte fastlege.

• fastlege
• helsetjenesten
• reformer i helsetjenestene
• spesialisthelsetjenesten

• EY og Vista Analyse (2019). Evalueringen av Fastlegeordningen
• Lovdata: Forskrift om fastlegeordningen
• Lovdata: Forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen
• Helsedirektoratets statistikk om allmennlegetjenesten
• Helse- og omsorgsdepartementet (2020). Handlingsplan for allmennlegetjenesten