Fibrinolyse, egentlig oppløsning av fibrin. Dette ivaretas av det fibrinolytiske system ved hjelp av enzymet plasmin. Dette enzymet dannes hensiktsmessig på overflaten av fibrin som har spesielle bindingssteder både for det inaktive proenzymet plasminogen og dets aktivator t-PA («tissue plasminogen activator»). Ved fibrinolytisk behandling injiseres t-PA eller en annen aktivator som streptokinase intravenøst for å påskynde prosessen, f.eks. ved blodpropp. Plasminet nedbryter fibrinet til løselige nedbrytningsprodukter (fibrindegradasjonsprodukter, FDP). Sluttstadiet i nedbrytningen er de såkalte D-dimer-molekyler, som kan måles i en blodprøve og som kan ha diagnostisk verdi ved blodpropptilstander (særlig ved blodpropp i lungen, lungeembolisme) idet kroppens naturlige plasminogenaktivator (t-PA) da har startet nedbrytningen av blodproppen som et ledd i å motvirke de uheldige konsekvenser av tromben.

Fibrinolyse bidrar også til at celler kan vandre i ulike vev der fibrin ellers ville være en barriere. Utenfor blodsirkulasjonen dannes oftest plasmin av plasminogenaktivatoren urokinase.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.