fibrinolyse

Fibrinolyse er egentlig oppløsning av fibrin. Dette ivaretas av det fibrinolytiske system ved hjelp av enzymet plasmin.

Faktaboks

uttale:
fibrinolˈyse
etymologi:
av latin fibra, ‘fiber’, og gresk lysis, ‘løsning’

Enzymet plasmin dannes hensiktsmessig på overflaten av fibrin, hvor det fins spesielle bindingssteder både for det inaktive proenzymet plasminogen og dets aktivator t-PA («tissue plasminogen activator»). Ved for eksempel blodpropp, kan man injisere t-PA eller en annen aktivator, som streptokinase intravenøst for å påskynde prosessen med å løse opp fibrinet. Dette kalles fibrinolytisk behandling.

Plasmin bryter ned fibrinet til løselige stoffer (fibrindegradasjonsprodukter, FDP). Sluttstadiet i nedbrytningen er D-dimer, et stoff som kan måles i en blodprøve. Når det oppstår en blodpropp et sted i kroppen, vil kroppens naturlige plasminogenaktivator (t-PA) starte nedbrytningen av blodproppen for å unngå videre skade. Dermed kan man måle verdien av D-dimer som ledd i diagnostikk ved blodpropptilstander, særlig ved blodpropp i lungen, lungeembolisme.

Fibrinolyse bidrar også til at celler kan vandre i ulike vev der fibrin ellers ville være en barriere. Utenfor blodsirkulasjonen dannes oftest plasmin av plasminogenaktivatoren urokinase.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg