Fibrinolyse er egentlig oppløsning av fibrin. Dette ivaretas av det fibrinolytiske system ved hjelp av enzymet plasmin.

Faktaboks

Uttale
fibrinolˈyse
Etymologi
av latin fibra, ‘fiber’, og gresk lysis, ‘løsning’

Enzymet plasmin dannes hensiktsmessig på overflaten av fibrin, hvor det fins spesielle bindingssteder både for det inaktive proenzymet plasminogen og dets aktivator t-PA («tissue plasminogen activator»). Ved for eksempel blodpropp, kan man injisere t-PA eller en annen aktivator, som streptokinase intravenøst for å påskynde prosessen med å løse opp fibrinet. Dette kalles fibrinolytisk behandling.

Plasmin bryter ned fibrinet til løselige stoffer (fibrindegradasjonsprodukter, FDP). Sluttstadiet i nedbrytningen er D-dimer, et stoff som kan måles i en blodprøve. Når det oppstår en blodpropp et sted i kroppen, vil kroppens naturlige plasminogenaktivator (t-PA) starte nedbrytningen av blodproppen for å unngå videre skade. Dermed kan man måle verdien av D-dimer som ledd i diagnostikk ved blodpropptilstander, særlig ved blodpropp i lungen, lungeembolisme.

Fibrinolyse bidrar også til at celler kan vandre i ulike vev der fibrin ellers ville være en barriere. Utenfor blodsirkulasjonen dannes oftest plasmin av plasminogenaktivatoren urokinase.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg