Fibrin, protein som utfelles som en trevlet masse av fibrer i blodvæsken ved blodets koagulasjon. Fibrinmolekylene er veldig store og lite løselige i vann, og i et blodkoagel henger de sammen på en slik måte at de danner et trådet, finmasket nettverk. Normalt, flytende blod inneholder ikke fibrin, men dets løselige forstadium, proteinet fibrinogen.

Fibrin dannes gjennom påvirkning av enzymet trombin på det oppløselige forstadiumet fibrinogen, og er av grunnleggende betydning for blodets evne til å størkne og reparere lekkasjer i blodkarsystemet (koagulasjon). Fibrin kan imidlertid også utfelles på innsiden av skadde blodkar slik at det etter hvert dannes en trombe (blodpropp). Dette kan motvirkes ved at man sprøyter inn stoffer som forhindrer koagulering (antikoagulasjonsbehandling).

Oppløsning av dannet fibrin, såkalt fibrinolyse, kan skje ved hjelp av det fibrinolytiske system. Ved fibrinolytisk behandling injiserer man fibrinolytisk aktivator, vevsaktivator eller streptokinase, intravenøst for å påskynde denne prosessen.

Ved mange betennelsestilstander utfelles fibrin som stammer fra blodvæske som er sivet ut. Dette skjer for eksempel ofte ved lungehinnebetennelse, hvor det dannes fibrinavleiringer på lungeoverflatens og brystveggens hinner, det vil si på de to pleurahinnene. Slike utfellinger kan danne sammenvoksninger (adheranser), som minsker lungens bevegelighet.

Fibrindannelsen ved betennelser i vevene er normalt en gunstig prosess, fordi den avgrenser betennelsen og forhindrer at bakteriene sprer seg. Visse bakteriers evne til å vokse seg gjennom vev skyldes at de danner fibrinnedbrytende eller fibrinolytiske enzymer. Fibrinkoagelets styrke økes ved at enzymet faktor XIII (transglutaminase) tverrbinder de lange fibrintrådene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.