fibrinolytisk behandling

Fibrinolytisk behandling, behandling med aktivator av det fibrinolytiske system i den hensikt å oppløse blodpropp. Prinsippet kalles også trombolytisk behandling. Det aktive fibrinolytiske enzymet plasmin bryter ned blodproppers grunnsubstans fibrin ved kjemisk spalting. Plasmin dannes ved aktivering av det sirkulerende proteinet plasminogen. Plasminogen-aktivator dannes normalt i blodårenes endotelceller, såkalt vevsaktivator (tissue plasminogen activator, t-PA).

T-PA renfremstilles i dag til terapeutisk bruk ved genetisk metodikk. Det benyttes også fibrinolytisk aktivator som produseres av visse bakterier, streptokokker, i kultur, såkalt streptokinase, først og fremst på grunn av at det er vesentlig billigere enn t-PA.

Fibrinolytisk behandling har vist seg effektiv ved akutte blodproppsykdommer som hjerteinfarkt, lungeembolisme, hjerneslag og blodpropp i de dype venene i bekken og underekstremiteter. 

Hovedrisikoen ved fibrinolysebehandling er en påført blødningstendens.