Fibrinolytisk behandling er behandling som løser opp blodpropper. Fibrinolytisk behandling baserer seg på å aktivere det fibrinolytiske systemet. Fibrinolytisk behandling brukes blant annet i behandling av hjerteinfarkt.
Plasminogen aktiveres av plasminogen-aktivator som dannes normalt på innsiden av blodårene (endotelceller), av såkalt vevsaktivator (tissue plasminogen activator, t-PA).
Ved aktivering av plasminogen (protein), dannes plasmin (enzym). Plasmin bryter ned nettverket av fibrin som binder cellene i blodproppen til hverandre og blodproppen løses opp.
Fibrinolytisk behandling har vist seg effektiv ved akutte blodproppsykdommer som hjerteinfarkt, lungeembolisme, hjerneslag og blodpropp i de dype venene i bekken og beina.
Hovedrisikoen ved fibrinolytisk behandling er en påført blødningstendens.
Fibrinolytisk behandling har flere kontraindikasjoner. Disse kan deles inn i absolutte og relative. Absolutte kontraindikasjoner betyr at noe er frarådet. Relative kontraindikasjoner betyr at man må veie opp nytten mot faren for eventuelle bivirkninger.
Absolutte kontraindikasjoner er pågående eller nylig indre blødning, betydelig traume, operativt inngrep eller organbiopsi siste ti dager, tidligere hjerneblødning og høyt blodtrykk med systolisk verdier over 185 mmHg eller diastolisk verdier over 110 mmHg.
De relative kontraindikasjonene er hemostasedefekt (hvis konsentrasjonen av blodplater er under 100 x 109/liter eller INR er over 2,5), hjernesvulst, bakteriell endokarditt, graviditet, alvorlig nyre- eller leversvikt.
Ved livstruende tromboser er alle kontraindikasjoner relative.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.