Hørselsundersøkelse, kan foregå ved hjelp av hviske-tale-prøver, hvor man fastlegger den avstand som pasienten hører hviske-, henholdsvis talestemme. Man kan også benytte seg av stemmegafler med forskjellige frekvenser for å fastlegge hørselstapets årsak. Vanligst brukt er audiometrisk undersøkelse, hvorved man kan få fastslått ørets følsomhet for rene toner, samt taleforståeligheten.

Ved en audiologisk undersøkelse (måling av høreevnen) kan man lokalisere en eventuell hørselsnedsettelse og måle hørselstapet, som vanligvis vil variere over frekvensområdet. Til dette bruker man et audiometer, en elektrisk tonegenerator, som kan frembringe rene toner med frekvenser fra ca. 125 til ca. 10 000 Hz og med varierende intensitet. Resultatet av undersøkelsen er to kurver (audiogrammer) som viser pasientens hørselstap ved de forskjellige frekvenser med henholdsvis luft- og benledning.

Hørselstapet angis i enheten desibel (dB), som brukes ved måling av intensitet og amplitude. Ved måling av lydintensitet bruker man som utgangspunkt den intensiteten en tone med frekvens 1000 Hz skal ha for å være akkurat hørlig for en som hører normalt på en meters avstand. Denne intensiteten betegnes som det normale ørets terskelverdi ved denne frekvensen, og andre lydintensiteter angis i forhold til dette. Desibelskalaen er en logaritmisk skala, dvs. at 10 desibel svarer til en tidobling av lydstyrken, 20 desibel til en hundredobling, 30 desibel til en tusendobling osv. Hviskestemme i avstanden 1 meter har styrken 30 desibel, og støyen fra en jetmotor måles til 130 desibel.

Da som nevnt det normale ørets følsomhet varierer over frekvensområdet, er audiometeret justert slik at styrken av den utsendte tonen alltid svarer til terskelverdien for normalt hørende ved den anvendte frekvens når reguleringsknappen innstilles på 0 desibel. For eksempel utsteder apparatet en million ganger så mye lydenergi ved 40 Hz som ved 1000 Hz, fordi terskelverdien hos en som hører normalt, ligger så mye høyere ved den lave frekvensen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.