Hjerneoperasjon, kirurgisk inngrep på hjernen.

Det er vanskelig å undersøke hjernen inne i kraniet, men det er utviklet flere spesielle undersøkelsesmetoder som gjør det mulig å lokalisere stedet for skaden eller den sykelige prosessen med stor nøyaktighet. Disse metodene er til avgjørende hjelp. De gjør det mulig å åpne bare en liten del av kraniet når man skal komme inn til det syke området.

Røntgenstråler gir liten kontrast i hjernevevet, så på et vanlig røntgenbilde kan man bare vurdere knoklene eller eventuelt forkalkninger. Et kontraststoff som sprøytes inn i halspulsåren (angiografi), sprer seg gjennom hjernepulsårene. Ved å følge kontraststoffets gang i pulsårene ved hjelp av raskt påfølgende røntgenopptak får man et bilde av en eventuell økt blodtilførsel til et område eller et unormalt forløp av pulsårene, f.eks. ved svulst. Arterieutposninger (aneurismer) kan også påvises på denne måten.

Radioaktive isotoper har en tendens til å konsentrere seg i svulstvev eller hjernevev som på annen måte er skadet. Det syke området i hjernen kan dermed avgrenses ved at man måler isotopenes strålingsaktivitet i de forskjellige avsnittene av hjernen (hjerneskanning).

Ekkoencefalografi kan også benyttes. Metoden bygger på at ekkoet eller gjenklangen av ultralydbølger forandres ved sykelige prosesser.

Elektroencefalografi (EEG) registrerer hjernens elektrobiologiske aktivitet. EEG er av særlig stor betydning ved epilepsi, som i enkelte tilfeller behandles operativt. EEG kan også gi karakteristiske utslag ved visse hjernesvulster.

Computertomografi (CT) er en meget verdifull undersøkelse for å lokalisere f.eks. hjernesvulster og blødninger. Del for del av hjernen blir registrert ved røntgenstråler som gir utslag på krystalldetektorer. Teknikken er komplisert, men representerer ikke noe ubehag og ingen fare for pasienten.

Magnetresonans (MR) gir svært gode bilder av hjernen og er sammen med CT de mest brukte billeddiagnostiske hjelpemidler for undersøkelse av hjernen.

Ved operasjoner på hjernehinner eller i hjernen må skallen åpnes ved at man lager et hull, eventuelt må litt av skalletaket løftes opp.

Til operasjoner inne i hjernen kan man i spesielle tilfeller bruke et stereotaktisk instrument (et instrument som kan innstilles til å berøre bare det syke området og skade det omgivende vev minimalt). Med en nål som innstilles ved hjelp av et meget fint instrument, blir det ledet en elektrisk strøm til det syke området. Strømmen ødelegger det syke vevet, som etter hvert blir erstattet av bindevev. Den stereotaktiske teknikken brukes særlig ved alvorlige tilfeller av Parkinsons sykdom som ikke lar seg kontrollere tilfredsstillende ved hjelp av medisiner.

Når det gjelder svulster, kombineres ofte hjerneoperasjoner med strålebehandling og/eller behandling med cellegifter (cytostatika). Også på dette feltet er det skjedd en stor utvikling, slik at behandlingsmulighetene blir stadig bedre.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.